Et defekt gen kan være en årsak til adhd, viser forskning på mus. Kunnskapen kan føre til bedre medisinsk behandling av mennesker.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Adhd-barn har vanskeligheter med å sitte stille. (Foto: Microstock)
Dopamin
Dopamin er et signalstoff, en såkalt nevrotransmitter, som dannes i hjernens basale områder og i mage/tarm-kanalen. Nevronene i hjernens dopamin-system bruker stoffet til å sende signaler.
I hjernen har dopamin betydning for fysiske og psykiske funksjoner som læring, styring av bevegelser, stemningsleie, tankevirksomhet og hukommelse.
Kilde: Den Store Danske
Barn og unge med adhd har problemer med å sitte stille og konsentrere seg. Forskere er fortsatt i tvil om hva som er årsaken.
Nå viser en ny studie, publisert i tidsskriftet Neuron, at en adhd-lignende tilstand hos mus er forårsaket av en defekt i et bestemt gen.
– Hvis genet er defekt, er det 100 prosent sikkert at det fører til adhd-lignende symptomer hos mus. Vi mennesker har også dette genet, sier Anders Nykjær, professor ved Institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet og hovedforskerebak undersøkelsen.
Feil på genet gjør at nervecellene i hjernens belønningssystem ikke danner de riktige kontaktene.
Forstyrrelse i belønningssystemet
Det virker veldig sannsynlig at denne effekten i mus også vil gjelde for mennesker, mener Albert Gjedde, professor ved Institutt for nevrovitenskap og farmakologi ved Københavns Universitet.
– Man har lenge antatt at adhd er forbundet med en forstyrrelse i dopamin-systemet hos mennesker. Det at vi også har dette genet, som er relatert til belønningssystemet, bekrefter dette, sier Gjedde.
Han forsker også på hjernens belønningssystem, men har ikke vært med på denne studien.
Motiverer atferden vår
Den danske adhd-studien er utført på mus. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Dopamin er et belønningsstoff som motiverer oss til en spesiell atferd. Det belønner oss når vi lykkes med noe.
– Uten dette stoffet har vi problemer med å ta lærdom fra omgivelsene. Det er vanskelig å skjønne hva som er meningsfull atferd. Samtidig gir et fravær av dopamin en mer spredt og sporadisk oppmerksomhet. Og det er det forskerne ser hos musene med det defekte genet, sier Gjedde.
Genet det dreier seg om, kalles sorcs2. Hvis det er defekt, danner ikke hjernecellene et protein som lar dopamincellene kommunisere.
– En defekt i sorcs2-genet gir store utslag i dopamin-systemet og dermed atferden vår, sier Nykjær.
Den danske forskergruppen fra Aarhus Universitet manipulerte genet da musene var i fosterstadiet. De ble uoppmerksomme, hyperaktive og beveget seg mer ustrukturert enn kontrollgruppen.
Det er typiske tegn på en forstyrrelse i dopamin-systemet, noe man også ser hos mennesker med adhd, konstaterer Albert Gjedde.
Gjelder ikke alle adhd-tilfeller
Selv om en defekt i sorcs2-genet fører til adhd, kan ikke alle tilfeller av adhd forklares med gen-defekten, konstaterer Anders Nykjær.
– Adhd er en kompleks lidelse. Noe kan skyldes genetiske disposisjoner, men mye stammer fra miljøet, spesielt i de tidligere årene av barns utvikling. Spørsmålet er hvor mange adhd-pasienter som har en defekt i dette genet. Det er det neste vi skal undersøke, sier Nykjær.
Annonse
Forskergruppen håper at den nye kunnskapen vil bidra til utvikling av bedre medisiner.
– Hvis vi kjenner de biologiske mekanismene bak adhd, kan vi utvikle målrettet medisinsk behandling. Hvis adhd i noen tilfeller skyldes et defekt gen, kunne man kanskje tilbakeføre et friskt gen. Visse adhd-pasienter har økt risiko for å utvikle schizofreni og andre psykiatriske lidelser. Vi mistenker at dette er personer med feil i sorcs2-genet. I så fall vil et friskt gen bli spesielt viktig, sier Nykjær.
