Manglende øyekontakt er ett av de viktigste symptomene på autisme, og brukes også for å stille diagnosen.

Nå viser en ny studie at det unnvikende blikket begynner allerede hos to måneder gamle babyer.

Hvis den begrensede studien som Marcus Autism Center i Atlanta har gjennomført, kan overføres til hele befolkningen, kan det bli mulig å påvise autisme og starte behandling langt tidligere enn hittil.

Målt ti ganger

Warren Jones og Ami Klin ved Marcus-senteret fulgte 110 barn helt fra fødselen. 59 av dem hadde ekstra høy risiko for autismespekterforstyrrelser, siden de hadde søsken med diagnosen, mens de 51 andre hadde gjennomsnittlig risiko.

• Les også: Jenter med anoreksi har autistiske trekk

Ti ganger fra de var to måneder til de var to år gamle, fikk barna se film av hverdagslige situasjoner. En skuespiller så direkte i kamera og spilte rollen som omsorgsperson.

Hun ble filmet i et vanlig barnerom med bilder og hyller med leker, og ble filmet mens hun lekte rettet mot barnet, for eksempel ved å synge og klappe en klappesang.

Barnet var sammen med en av foreldrene sine og satt i et barnesete, i et rom med dempet belysning slik at det ikke var noe som kunne dra oppmerksomheten deres bort fra skjermen. Så fulgte forskerne blikket deres og kartla hvor mye barna så på skuespillerens øyne, munn, kropp og omgivelsene rundt henne.

Medfødt øyekontaktønske

For en nyfødt baby er det helt naturlig å se deg i øynene så mye som mulig.

– Små babyer ser mer på øynene enn på noen annen del av ansiktet, og de ser mer på ansiktet enn på noen annen del av kroppen, forklarer Warren Jones til Nature.

Av de 110 barna som var med i undersøkelsen, ble 13 senere diagnostisert med autismespekterforstyrrelser. Da studien begynte, så de like mye på øynene som andre barn. Men fra de var to til de var seks måneder, søkte de mindre og mindre blikkontakt.

• Les også: Genetisk link mellom ADHD og autisme

Jones og Klin er overrasket over det funnet. De hadde regnet med at barn som utviklet autisme, ville søke merkbart mindre blikkontakt allerede fra fødselen. Men funnet åpner for nye muligheter for å behandle autisme, mener Jones:

– Det gir oss håp, for det antyder at hvis vi klarer å identifisere barna så tidlig i livet, er det et grunnlag vi kan bygge på i behandlingen.

Kan åpne for tidligere behandling

Maj-Britt Posserud, forsker ved Haukeland universitetssykehus og Uni Helse i Bergen, synes studien er interessant fordi den viser at det er forskjell på spedbarna så tidlig.

– Samtidig er det litt forbausende at forskjellen ikke er til stede helt fra fødselen, sier hun.

Posserud understreker at det arbeidet som er gjort, ikke er nok til å fastslå at det er mulig å stille noen diagnose på en to måneder gammel baby. Samtidig synes hun det er interessant at de amerikanske forskerne har klart å vise en tidlig forskjell som også mange foreldre forteller om hvis man snakker nøye med dem om den første tiden.

• Les også: Autister løser problemer raskere

– Hvis de har god erfaring med spedbarn, kan de ofte komme veldig tidlig og si at her er det ett eller annet som ikke stemmer. Det er flott at denne artikkelen klarer å vise det som vi allerede har mistenkt. Studien er også viktig fordi den lærer oss mer om de tidligste symptomene på autisme, og hva en bør følge med på, sier hun.

Uventet utvikling

Mer uventet er det at forskjellen ikke dukker opp før barna er to måneder:

– Mange av oss som har forsket på dette, har trodd at dette er en forskjell som er tilstede fra fødselen, forteller hun. – Det kan det fremdeles være, men i denne studien ble ikke forskjellen tydelig før etter noen måneder.

Posserud peker på at det ikke er formelt mulig å stille noen diagnose før barnet er tre år. Før den tid snakker man mer om reaksjonsmønster og mindre om diagnose:

– Det er ikke så vanlig at foreldre kommer veldig tidlig med barnet sitt, men når de gjør det, er det frustrerende å sitte og ikke ha de verktøyene som trengs for å stille en diagnose. Den yngste jeg har sett med veldig tydelige autistiske symptomer, var 15 måneder.

– I den alderen har vi ikke formelle diagnosekriterier for autisme, men det er likevel viktig å jobbe med vanskene, fordi barnet og foreldrene strever og fordi vi vet at hjernen er i stor forandring så tidlig i livet, sier Posserud.

Det finnes heller ikke noen standard behandling som er utprøvd på så små barn. Men den generelle trenden er at både barne- og ungdomspsykiatrien og PP-tjenesten arbeider med yngre og yngre barn.

Dermed blir det også mulig å gå tidligere inn for å hjelpe barnet med kommunikasjon og relasjoner.

Ett av 170 norske barn mellom 6 og 12 år – 0,6 prosent – er diagnostisert med autismespekterforstyrrelser.

Referanse:

Warren Jones og Ami Klin. Attention to eyes is present but in decline in 2–6-month-old infants later diagnosed with autism, Nature, 6. november 2013, doi: 10.1038/nature.2013.14117