Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det blir enklere å ta testen, man får svaret raskere, og det blir billigere. Det betyr at testen kan anvendes friere og oftere, sier forsker i faststoff-fysikk ved Lunds Tekniska Högskola, Jonas Tegenfeldt.
Han er initiativtakeren til prosjektet Lapaso, der 15 ulike universiteter, sykehus og private foretak samarbeider om å lage en såkalt lab on a chip.
Den gjør det mulig å ta medisinske prøver på steder der det ikke er mulighet for å ta med pasienten til et laboratorium eller sykehus med tradisjonelt og strømkrevende testutstyr.
Ved å pumpe en dråpe blod inn i engangs-plast-chipen, som vil bli på størrelse med et kredittkort, startes hele analyseprosessen.
– Parasittene vil samle seg på ett sted og bli lettere å se, sier Tegenfeldt.
Oppfinnelsens bruksutsikter går også utover malariatesting, og prosjektet har fått rundt 40 millioner kroner av EU for å ferdigstilles.
– Om fire år håper vi å ha en prototype for kreftceller, en prototype for bakterier og en for andre parasitter.
Tegenfeldt sier selve teknologien er veldig enkel, og at idéen er å komme frem til noe som man kan bruke i mer omfattende tester.
– Vi vil teste ulike design og senere optimalisere dette. Deretter vil vi prøve å masseprodusere dem og teste dem klinisk på en bred basis, sier Tegenfeldt, som ser for seg at utstyret kan være i bruk innen 10 år.
Kombineres med mobil-mikroskop
Istedet for å ta med et stort og kostbart mikroskop ut i felten, vil chippen antakeligvis bli analysert med en innretning som kalles LUCAS.
Det er et holografisk mikroskop i lommestørrelse som kan kobles direkte på mobilen. Ved hjelp av algoritmer teller og identifiserer lommemikroskopet røde og hvite blodlegemer og mikropartikler i blodet eller væskeprøven som blir analysert.
– Vårt prosjekt handler om å utvikle og produsere chippen, men det kommer til å anvendes sammen med et mikroskop. Dette add-on mikroskopet er enkelt og koster ikke stort, sier Tegenfeldt, og legger til at han synes denne mobiltelefonteknologien er svært spennende.
LUCAS koster rundt 60 kroner, er linseløst og benytter seg av teknologien som alt finnes i mobiltelefonen. Det ble ferdigstilt i 2011, og har vunnet en rekke priser.
Sammen med den avanserte teknologien i Lapaso-chipen, vil mange få mulighet til å gå med et lite, men forholdsvis avansert laboratorium på seg. Tegenfeldt er sikker på at det kan komme til å redde mange liv.
Reduserer malaria-dødelighet
Hvert år dør mellom 700 000 og 2700 000 mennesker av malaria, og 75 prosent av disse har fått sykdommen i tropiske eller subtropiske deler av Afrika. Også i deler av Oseania, Midtøsten, Asia og Latin-Amerika blir flere titusener smittet og dør av malaria årlig.
Sykdommen kommer av parasittfamilien Plasmodium, som består av fire arter. Bare én av disse fire er dødelig – Plasmodium palciparum, eller hjernemalaria.
Annonse
– Hjernemalariaen er raskt dødelig hvis ikke man får behandling tidsnok, sier forsker ved forsvarets mikrolaboratorium, Reidar Arne Mehl.
Han tror den nye, bærbare prøve-teknologien vil bli svært nyttig, men understreker viktigheten av at chipen klarer å se forskjell på de fire forskjellige typene malaria.
– Deretter gjelder det også å ha medisinene klare - ikke bare å diagnostisere, sier Mehl.
Kan finne nye krefttyper
I tillegg til å være praktisk å ha med seg ut i utilgjengelige områder langt fra sykehus, vil Lapaso-chipen kunne være nyttig på sykehus – også her i Vesten. Forskerne tror blant annet at den kan brukes til kontinuerlig oppfølging av kreftpasienter.
– Vi håper at vår anordning kan brukes for å følge en behandling i betydelig større detalj enn man kan gjøre i dag. At den er så rask og enkel gjør at man kan ta prøve nå istedet for i neste uke. Tester kan rett og slett gjennomføre mye oftere, sier Tegenfeldt.
Han sier også at man med den nye teknologien kan finne nye typer kreft som man ikke kan finne med eksisterende metoder.
– Vi sitter på andre markører enn det som brukes i dag. Normalt ser man på molykerlære markører, mens vi nå ser på mekaniske – eller fysiske – markører. Da får man et helt annet bilde, og kan fange inn også andre krefttyper.