Det er store forskjeller på antall mennesker med tarmsykdommer mellom visse land i Øst- og Vest-Europa. Forskerne vet imidlertid ikke hvorfor.
LiseHornungjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En ny undersøkelse tyder på at noe med livsstilen vår i Vest-Europa øker risikoen for å utvikle tarmsykdommer. (Foto: Colourbox)
Om undersøkelsen
31 mage/tarm-sentra har innrapportert antallet pasienter i hele 2010.
Forskerne besøkte sentrene og sammenholdt rapportene fra gang til gang.
De delte opp Europa ved «jernteppet», altså den gamle grensen mellom øst og vest under Den kalde krigen.
1515 personer hadde en av sykdommene av i alt 10,1 millionene mennesker som sentrene dekket.
Fakta
De medvirkende landene var: Kypros, Danmark, Færøyene, Finland, Hellas, Grønland, Island, Irland, Italia, Portugal, Spania, Sverige, England, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Litauen, Moldova, Romania og Russland.
En del vesteuropeiske land som Frankrike og Tyskland deltok ikke i undersøkelsen, enten fordi de ikke kunne samle data, eller fordi de ikke ønsket å medvirke.
Johan Burisch og kollegene har fått støtte fra ECCO, den europeiske pasientforeningen for de to sykdommene.
Fakta
Colitis ulcerosa og Crohns sykdom er såkalt autoimmune sykdommer, som vil si at kroppens eget immunforsvar tar feil av hva som er «venner og fiender».
Immunforsvaret tror en type tarmbakterier er skadelige, selv om de ikke er det.
Sykdommen oppstår når immunforsvaret går til angrep på bakteriene, noe som skaper en betennelsestilstand – en inflammasjon i for eksempel tykktarmsveggen. Sentrene har lett etter pasienter i samme tidsperiode og på samme måte.
Miljøet er et trendy forskningsfelt
Arvelighet spiller antagelig inn i utviklingen av tarmsykdommer, men ifølge Johan Burisch er det «hotte» akkurat nå miljøets påvirkning.
Man vet for eksempel fra tidligere forskning at folk som slutter å røyke har høyere risiko for å utvikle colitis ulcerosa. Sykdommen kan til og med forsvinne, hvis man begynner å røyke igjen.
Det er omvendt med Crohns sykdom.
– Hvis vi kan finne ut mer om hva som gjør at sykdommene oppstår, kan vi kanskje behandle dem bedre, sier Burisch.
En studie med data fra ti millioner mennesker peker på en hittil ubeskrevet tendens.
Tarmsykdommene Crohns sykdom og colitis ulcerosa (ulcerøs kolitt) er dobbelt så utbredt i Vest-Europa som i Øst-Europa.
Det er en gruppe forskere fra Gastroenheten på Herlev Hospital i Danmark som står bak undersøkelsen.
– Vi er så frekke at vi påstår at det ikke finnes noen annen studie av tilsvarende størrelse, sier Johan Burisch, som er lege og doktorgradsstudent med spesialisering i inflammatoriske tarmsykdommer.
Unik studie
Johan Burisch er hovedforfatter på prosjektet og har arbeidet med det i syv år. Det ble publisert i tidsskriftet Gut i april i år.
Forskerne har samlet inn opplysninger fra 31 mage/tarm-sentre fra vel 20 land rundt om i Europa. Sentrene dekket til sammen over ti millioner mennesker.
– Hele poenget ved slike prosjekter er at vi skal ha med alle. Vi har henvendt oss til så mange aktører som overhodet mulig, sier han.
I øst steg antallet syke
Johan Burisch valgte å studere de to sykdommene fordi antallet pasienter begynte å stige i Øst-Europa, blant annet Ungarn og Kroatia.
– Vi ville se om vi kunne finne sammenhenger som kunne peke i retning av en årsak, sier Burisch.
Det viste seg at sykdommene var dobbelt så hyppige i vest som i øst.
Forklaringen mangler fremdeles
En opplagt årsak til forskjellen kunne være at vi i Vest-Europa er flinkere til å oppdage sykdommen, og det derfor finnes mørketall i Øst-Europa.
– Men de er dyktige til å diagnostisere på de sentrene vi har sett i Øst-Europa. Det viste seg faktisk at de følger de internasjonale retningslinjene litt bedre enn vi gjør, sier han.
For eksempel er de østeuropeiske sentrene flinkere til å utføre kikkhullsundersøkelser.
Maten vår gjør kanskje immunforsvaret slapt
En alternativ forklaring er at immunforsvaret kan bli dovent når levestandarden blir bedre.
Annonse
– I Vest-Europa lever vi med god hygiene og får en masse kontrollerte og bearbeidede matvarer. Det kan kanskje kan gjøre immunforsvaret vårt forvirret og slapt, sier Burisch.
Det er imidlertid foreløpig bare gjetninger, understreker han.
Noen slipper unna med diaré – andre må ha stomi
Crohns sykdom og colitis ulcerosa varierer mye i hvor alvorlige de er. Den mest vanlige komplikasjonen er diaré.
Sykdommene gir betennelsestilstander i tarmene. Det kan gjøre vondt, og man kan få blod i avføringen på grunn av sår i tarmen.
Ofte rammes yngre mennesker mellom 25 og 35 år. De kan som regel behandles med medisiner, mens noen få må ha stomi fordi deler av tarmen må opereres vekk.
Det er vanskelig å innhente presise tall
Vi har lagt fram studien for professor Ove B. Schaffalitzky de Muckadell, som er forskningsleder på medisinsk gastroenterologi ved Odense Universitetshospital.
Han var ikke involvert i prosjektet, men avdelingen hans deltok i undersøkelsen og innrapporterte data for sine pasienter.
– Jeg har blant annet sett at det er en stor forskjell nasjonalt i Danmark. For eksempel er hyppigheten dobbelt så høy på Fyn som på Amager. Det antyder at det ikke er helt lett å få presise tall for slike ting, sier han.
Diagnostiseringsforskjeller må oppklares
Professoren peker på at det ville styrke undersøkelsen hvis man kontrollerte forskjellene på diagnostisering mellom øst og vest ved å sammenligne med en annen sykdom.
Annonse
– Man kunne sjekke ved å se på hvor flinke de er til å diagnostisere en annen sykdom, sier Muckadell.
Han mener at de overordnede konklusjonene virker pålitelige, selv om en studie av denne typen har en del usikkerheter.
Professor: Bruk pengene på å finne forklaringer
Muckadell er imidlertid skeptisk til hva man kan bruke undersøkelsens konklusjoner til.
Han mener man heller burde ha forsket på eventuelle genetiske sammenhenger.
– Det er imponerende at de har kunnet gjennomføre dette, men det er et enormt apparat å sette i verk for en relativt liten akademisk bonus, for det forteller ikke egentlig noe om årsakssammenhengene, sier han.
