Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I alt 19 kvinners hjerner ble skannet mens de hadde migreneanfall. Det avslørte at migrenesmerter ikke skyldes en utvidelse av blodårer i hodet. (Foto: Colourbox)
Fakta
Migrenerammede har med jevne mellomrom pulserende hodepine på den ene siden av hodet. Smertene er ledsaget av kvalme, lys- og lydskyhet.
Migrenesmerter blir særlig forverret ved bevegelse. For eksempel hvis man bøyer hodet forover eller går i trapper.
Det er derfor ikke uvanlig at migrenepasienter noen ganger frykter at blodkarene i hodet holder på å sprenges. Det viser den nye forskningen at de ikke trenger frykte.
Hver sjette til åttende nordmann i yrkesaktiv alder lider av den gåtefulle sykdommen migrene.
En ny dansk oppdagelse tar et oppgjør med legenes oppfatninger gjennom mange tiår. Man har trodd at migrenesmerten skyldes en utvidelse av pulsårene i hodet, utenfor kraniet.
– Dette snur opp ned på oppfatningen av mekanismene bak migrene. Når skanninger viser at blodårene ikke utvider seg, må det være en annen årsak, sier professor Jes Olesen ved Dansk Hovedpinecenter, Glostrup Hospital. Han har vært med på å beskrive forskningen i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Neurology.
Hjerneskannet 19 kvinner
Hovedmannen bak forskningen er Faisal Mohammad Amin, som er lege og doktorgradstudent ved Dansk Hovedpinecenter. Artikkelen i The Lancet Neurology bygger på hans forsøk. Det skulle avklare hvilke pulsårer som utvides under migreneanfall.
Amin ville ta i bruk muligheten til å undersøke hjernens indre og ytre, store og små pulsårer, ved hjelp av MR-skanninger under naturlige anfall. Dette har naturlig nok vært svært vanskelig.
I alt 19 ellers friske kvinner med migrene kom til Dansk Hovedpinecenter. Der skannet man hjernene deres mens de hadde voldsom migrenehodepine uten aura. Det vil si at smertene avgrenset seg til den ene siden av hodet.
Forskerne kunne deretter sammenligne blodåreutvidelsene i de to halvdelene av hodet – den med og den uten smerter.
– Vi oppdaget at pulsårene ikke var utvidet under migreneanfall. Og pulsårer inne i kraniet var bare lettere utvidet på smertesiden, forteller Amin.
Medisin fungerer likevel
Kvinnene i forsøket fikk migrenemedisinen sumatriptan. Amin ville nemlig avklare hvordan den påvirker blodårene.
– Vi behandlet anfallene med sumatriptan, som er den vanligste migrenemedisinen på markedet her. Og så foretok vi en ny MR-skanning. Her så vi at hjernens indre pulsårer fortsatt var utvidet, selv om pasientene ikke lenger hadde smerter, forteller Amin.
Det tyder på at den gamle teorien, om at sumatriptan virker ved å trekke sammen blodårene, ikke holder. Resultatet legger opp til at forskere nå går i gang med å undersøke hvorfor det likevel virker.
Følsomme nervetråder
Oppdagelsen har banet veien for en ny teori: Migrenen oppstår fordi nervetrådene omkring blodårene blir ekstra følsomme.
Det betyr at blodets normale pulsering føles som en intens smerte. Men hvorfor det eventuet er slik, vet man ikke.
– Resultatene våre har stor betydning for forståelsen av migrenehodepine og den framtidige migreneforskningen. Samtidig kan de brukes til å berolige de som frykter at blodårene holder på å sprenges under et anfall. Det gjør de ikke, sier Amin.
Ny retning for forskningen
Annonse
Helge Kasch, klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin – Neurologisk Afdeling, Aarhus universitet, kommenterer studien:
«Funnene peker på at det lokalt i hjernen skjer en endring i nervenes kontroll av blodkarene og samtidig en endring i smertereguleringen. Framtidig medisinsk behandling bør altså rettes mot sentralnervesystemet/hjernen og må kunne passere den såkalte blod/hjerne-barrieren. Ikke-medisinske behandlingsmetoder vil kanskje kunne modulere disse systemene», skriver Kasch til Videnskab.dk.
