Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta:
Leger og forskere har i mange år diskutert om forkjølelse i seg selv utløser astma, eller om forkjølelse påvirker barn som allerede har anlegg for det.
Studien viser tydelig at astma bare blir utløst:
1) når barnet har en særlig genvariant og
2) når barnet møter akkurat rhinovirus og ikke andre virus
Hvis små barn blir hardt rammet av en forkjølelse, kan de få problemer med å trekke pusten. Som regel går det over igjen.
Men for en gruppe barn utvikler det seg til astma. Nå har en gruppe forskere funnet ut hvorfor det skjer for noen og ikke for andre.
Svaret ligger i genene
Risikoen for astma stiger markant hvis barnet har bestemte varianter i et bestemt gen (ORMDL3 på kromosom nr. 17) og får en infeksjon med såkalt rhinovirus – den vanligste formen for forkjølelse.
– Vi har oppdaget at astmaeffekten av det genet bare slår igjennom når barnet møter rhinovirus. Det er svært interessant og viser at astma blir utviklet i en vekselvirkning mellom genetikk og miljø, forteller Hans Bisgaard, leder av Dansk BørneAstma Center og professor ved Københavns Universitet.
Svært stor risiko
Bisgaard har gjort oppdagelsen sammen med Eskil Kreiner-Møller, Klaus Bønnelykke og en gruppe amerikanske forskere fra University of Chicago. Den er beskrevet i tidsskriftet The New England Journal of Medicine.
I en kommentar til studien, i en video på MedPage Today, påpeker en amerikansk forsker – Deborah Gentile fra Temple University School of Medicine – at kombinasjonen av genvarianten og viruset gjør at risikoen for astma stiger hele 26 ganger.
– Det er en litt amerikansk måte å si det på, for det skal ikke så mye til å øke risikoen med 26 ganger. Men det er ingen tvil om at dette er en betydelig risikofaktor, konstaterer Bisgaard.
Ingen konsekvenser for behandlingen
Hva kan foreldre gjøre når barna blir forkjølet? Hans Bisgaard understreker at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner.
– Det gir oss forståelse som senere kan brukes til behandling og forebygging. Men i dag har det ingen praktiske konsekvenser for andre enn nerder som oss, som synes det er utrolig spennende, påpeker Bisgaard.
Fortsatt mange gåter
Forskerne har kommet fram til resultatet blant annet ved å granske undersøkelser av og prøver fra 700 barn fra USA (Childhood Origins of Asthma, COAST) og Danmark (Copenhagen Prospective Study on Asthma in Childhood, COPSAC).
Tross det nye resultatet er det langt igjen til å forklare hvorfor hele 150 000 danske barn har fått astma.
På Dansk BørneAstma Center er danske forskere i gang med å undersøke betydningen av at moren får nok D-vitamin og fiskeolje under graviditeten, samt andre faktorer i miljøet.
Barnets tidligste miljø er avgjørende
– Vi fokuserer på genetikk og miljø tidlig i livet. For meg er det ingen tvil om at kroniske sykdommer som astma og allergi, men også andre kroniske lidelser, får sitt grunnlag i et samspill mellom gener og miljø under graviditet og de første levemånedene, sier Hans Bisgaard.
Annonse
– Derfor er det uhyre viktig å forstå betydningen av det miljøet gravide kvinner og nyfødte barn lever i. Det er her nøkkelen ligger til framtidig sykdomsforebygging.