Anorektikere skal ikke sitte alene i individuelle behandlingssesjoner og utforske de underliggende grunnene til sykdommen sin.

I stedet bør pasientens familie involveres og læres opp i hvordan de holder anorektikeren i tømme, slik at han eller hun spiser nok og ikke trener for mye.

Faktisk er den familiebaserte behandlingen dobbelt så effektiv. Det viser en amerikansk studie fra Stanford University som er publisert i Archives of General Psychiatry.

Må utfordre anorektisk atferd

James Lock, som er hovedforfatter av artikkelen og professor i psykiatri ved Stanford University, tror dette skyldes at den rituelle atferden og de handlingene som er forbundet med anoreksi, spiller en svært stor rolle i å holde sykdommen i gang.

Derfor må atferden hele tiden utfordres, og det kan foreldrene gjøre.

– Hvis man forstyrrer oppførselen som opprettholder sykdommen, og får pasientene til å spise, forstyrrer man også tankegangen deres, og hele tiltrekningskraften ved den måten å tenke på blir mindre, uttaler han i en pressemelding.

Dobbelt så høy suksess

Forskerne i Locks team undersøkte 121 mannlige og kvinnelige anoreksipasienter i alderen 12-18. Pasientene ble delt i to grupper.

Den ene mottok individuell behandling, mens den andre fikk familiebasert behandling. For å unngå at enkelte legers måte at arbeid på ga utslag i resultatet, fikk alle leger tildelt pasienter fra begge grupper.

Pasientene ble evaluert av forskerne i begynnelsen og slutten av den ettårige perioden.

Deretter så de på pasientene etter seks måneder og igjen etter tolv.

Hvis pasientene hadde oppnådd 95 prosent av normalvekten sin, og klarte seg godt i en test, ble de ansett for å være friske. Hvis de hadde oppnådd 85 prosent av normalvekten sin, ble de erklært delvis friske.

Etter studien var nesten halvparten av pasientene som mottok familiebasert behandling, erklært friske, mens det gjaldt 23 prosent av dem som fikk individuell behandling. Like mange pasienter i de to gruppene ble erklært delvis friske.

– Selv om begge behandlinger hjalp en gruppe pasienter, indikerer denne studien klart at familiebasert behandling fungerer best, uttaler Lock.

Ikke ny kunnskap, men viktig forskning

Kirsten Hørder, overlege og leder av Center for Spiseforstyrrelser ved Odense Universitetshospital, er positiv til studien.

– Det er veldig viktig forskning, for det er ikke forsket mye på behandling av anoreksipasienter, sier Hørder.

– Men det er egentlig ikke snakk om ny kunnskap, mer en bekreftelse ting vi allerede vet, sier hun, og henviser til studier utført på 1980-tallet og 1990-tallet av blant andre Ivan Eisler fra Institute of Psychiatry i London.

Undersøkelsene konkluderte med at familieterapi ga bedre resultater.

Den nye undersøkelsen har imidlertid flere deltakere, og Hørder mener det er snakk om en troverdig undersøkelse. Og det at den publiseres i Archives of General Psychiatry borger ifølge Hørder for kvalitet.

Anoreksi må utfordres

Med Center for Spiseforstyrrelser ved Syddansk Universitet arbeider man i dag mye med familiebasert behandling.

– Fordi vi arbeider med barn og unge som fremdeles bor hjemme, er det viktig å hjelpe foreldrene også, slik at de kan hjelpe barna sine, sier Hørder.

– Vi arbeider med å styrke foreldrene, lære dem å sette grenser og lære dem å være autoritetsfigurer for barna sine, og så lærer vi dem å skjelne mellom barna og anoreksien. Når de har en konflikt, er det anoreksien som sier stygge ting, ikke barnet.

– Foreldrene må også lære at anoreksien må utfordres, for det er i konfliktene utviklingen skjer. Hvis det ikke skjer utvikling i sykdommen, har anoreksien overtatt, forklarer Hørder, og er dermed enig med James Lock.

Familiebasert behandling er utbredt i Danmark

I Danmark og Norge er familiebasert behandling ganske utbredt.

Kirsten Hørder forteller at Sundhedsstyrelsen anbefaler denne behandlingsformen når det dreier seg om unge pasienter. Det gjør de på bakgrunn av de undersøkelsene som tidligere er gjennomført.

Hun understreker imidlertid at behandling av pasienter med spiseforstyrrelser består av flere forskjellige elementer, avhengig av den enkelte pasienten.

For Hørder gir det alt i alt god mening at familiebasert behandling brukes mye.

– Barnet er jo en del av en familie. Det vil si at symptomer og atferd oppstår i samspill med familien. Så hvis man hjelper familien med å endre handlingsmønstre, kan man kanskje skape muligheter for endring i forhold til sykdommen, avslutter hun.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Referanse og lenker

Kirsten Hørders profil

James Locks profil