Forskere har funnet et gen som knyttes til økt risiko for å utvikle diabetes type 2, ettersom bærerne reagerer dårlig på insulin. Dette kan danne grunnlag for ny medisin mot sukkersyke.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oluf Borbye Pedersen og LuCamp
Oluf Borbye Pedersen er professor ved Københavns Universitet, overlege og forskningsleder på Hagedorn Research Institute i Gentofte.
Han bor i Hong Kong, der han i de siste 13 månedene har ledet et stort arvelighetsprosjekt, LuCamp.
Senteret prøver, sammen med flere hundre kinesiske og danske toppforskere, og ved bruk av blant annet 25 avanserte sekventeringsroboter, å finne det genetiske opphavet til diabetes type 2, fedme og blodpropper i hjerte og hjerne.
Lundbeckfondet støtter forskerne i LuCamp med 60 millioner kroner over en femårsperiode.
Et internasjonalt forskerteam har funnet et gen som svekker kroppens evne til å reagere på insulin og dermed øker risikoen for type 2-diabetes.
Den nye kunnskapen kan skape grobunn for å utvikle ny medisin mot folkesykdommen, mener forskerne bak oppdagelsen, som er offentliggjort i tidsskriftet Nature Genetics.
Påvirker virkning av insulin
For det nyoppdagede genet skiller seg fra de 19 tidligere funnene av type 2-diabetes-gener på et svært viktig punkt: Det påvirker ikke bare hvordan insulin blir produsert, men hvordan det virker i kroppen.
– Vi har funnet en enkelt endring i DNA hos to av tre pasienter som utvikler type 2-diabetes. Endringen får en uheldig konsekvens for cellenes evne til å reagere på insulin, og de får dermed en svekket evne til å ta opp sukker, som for eksempel muskelcellene bruker som sin energiforsyning.
- Det vil derfor skje en opphopning av sukker i pasientenes blod, og det er et tegn på sukkersyke, sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Biomedicinsk Institut ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet.
Pedersen har, sammen med kolleger fra Biomedicinsk Institut, levert det danske bidraget til de nye resultatene.
Grunnlag for ny medisin og ny gentest
Oppdagelsen vil ifølge Pedersen kanskje skape grobunn for at farmasøytiske selskaper kan utvikle nye former for legemidler, hvor man ikke bare tar hensyn til dette genet, men flere av de nå i alt 20 risikogenene som er kartlagt i løpet av de siste årene.
Men det nye funnet åpner også for et scenario som kan bli til virkelighet om bare ti år, hvor man med en gentest kan avsløre hvem som potensielt kan utvikle type 2-diabetes.
– I et 10 års perspektiv vil man antagelig kunne kombinere risikovurderingen for den klassiske type 2-diabetes (forekomst av diabetes i familien, overvekt, usunn kost og mangel på mosjon) med en DNA-test, forklarer Pedersen.
– Dermed vil vi sannsynligvis bedre kunne identifisere sykdommen tidligere, sier han.
Jakten er i gang
Funnet av den nye, arvelige komponenten betyr ifølge Pedersen ikke at man nå kan stoppe jakten på andre gener som kan framkalle type 2-diabetes.
– Jakten er først nå begynt for alvor. Det kan godt være flere hundre genvarianter involvert, som hver og en bidrar til sykdommen.
- For eksempel øker den arvelige komponenten vi har funnet, bare risikoen for å utvikle type 2-diabetes med 19 prosent, sier han.
Bare i Danmark er omkring 400 000 mennesker berørt av diabetes type 2, og like mange har forstadier til sykdommen.