Dermed øker også mulighetene for at parasittsykdommen, som årlig forårsaker lidelser for millioner av mennesker i tropiske strøk, på sikt kan bekjempes med full kraft.

Bare malaria er en mer utbredt sykdom i tropene.

Bilharzia og schistosomiasis, som sneglefeber også omtales som, er påvist i nær 80 land og 210 millioner mennesker føler den på kroppen. Det går fram av et presseskriv fra National Institute of Allergy and Infectious Disease (NIAID), USA.

20 millioner av de infiserte blir alvorlig syke. De risikerer alvorlig blodmangel, kronisk diaré, indre blødninger og skader på vikitge indre organer.

Selv om tilstanden er mest kjent for å foråsake kroniske lidelser, så dør også mange; I land sør for Sahara mister 280 000 mennesker livet av sneglefeber årlig.

Svakt punkt

Et amerikansk og kinesisk forskerteam har vært i sving for å knekke flatormenes genkoder. Najib El-Sayed og kolleger har sekvensert genomet til S. mansoni, den mest utbredte parasitten som overfører sykdommen.

Samtidig har forsker Zhu Chen and hans kolleger sett nærmere på S. japonicum, som kun finnes i Asia.

Begge forskergruppene har påvist gener som er viktige for parasittenes metabolisme (stoffskifte), og hvordan de oppfører seg når de kommer inn i en vertsorganisme, som mennesket.

Et eksempel på forskernes funn, er en mulig akilleshæl hos i hvert fall den ene av parasittormene. S. mansoni mangler et viktig enzym i prosessen med å lage essensielle fettsyrer.

Her ligger en av åpningene som kan utnyttes for å utvikle nye medisiner - kanskje også slike som han hindre smitte eller knekke parasitten helt. De to studiene er publisert i Nature.

Larver borer seg inn i huden

Spredning skjer ved hudkontakt med urent ferskvann i tropiske strøk. Vannet blir smittefarlig ved at infiiserte blodikter fester seg til snegler og overfører parasitten. Sneglene lager larver som slippes ut i vannet, og borer seg inn i menneskers hud.

Se ilustrasjon som viser livssyklusen til schistosomiasis.

De miroskopiske ormene setter seg de delene av blodomløpet som går til urinveiene, tarmene og andre innvoller, som leveren.

Reaksjonene ormene og eggene deres framprovoserer fra immunforsvaret er den direkte årsaken til tilstandene som utvikles i kroppen.

Sykdommen er særlig utbredt i områder i Asia, Afrika og Sør-Amerika der det finnes mye snegler i ferskvannet.

Risikerer ny smitte

- Kronisk infeksjon med Schistosoma-parasitter gjør livet fortvilt for millioner av mennesker i land med tropisk klima, og kan medføre døden, sier direktør og lege Anthony S. Fauci, i en pressemelding fra NIAID.

- Behovet for nye medisiner er stort.

Siden 1980-tallet har en billig medisin kalt praziquantel blitt gitt til til mennesker i dusinvis av tropiske regioner, der sykdommen er utbredt.

Dette medikamentet har vist seg effektivt, men det forhindrer ikke at folk blir smittet for første gang - eller flere ganger, siden man lett kan få parasitten ved å bade eller få i seg i infisert vann på annen måte.

Referanser:

M Berriman et al. The genome of the blood fluke Schistosoma mansoni. Nature DOI: 10.1038/nature08160 (2009).

Y Zhou et al. The Schistosoma japonicum genome reveals features of host-parasite interplay. Nature DOI: 10.1038/nature08140 (2009).