Koronasyke i behandling på et sykehus i Wuhan i Kina.
Koronasyke i behandling på et sykehus i Wuhan i Kina.

Hvor mange dør av korona?

En ny studie beregner at 1,38 prosent av de smittede dør av koronaviruset. Tallene fra Kina kan gi mer kunnskap om sykdommen, håper forskere.

Publisert

En ny, britisk studie tyder på at korona kan være litt mindre dødelig enn andre studier har beregnet. Den tar høyde for at det trolig var flest alvorlig syke som ble testet i Wuhan i Kina, der utbruddet startet.

Mer enn 1000 mennesker døde blant over 70 000 bekreftet smittede personer i fastlands-Kina mellom 1. januar og 11. februar i år. En generell beregning viser at anslagsvis 3,67 prosent av de smittede dør.

Men når forskerne ser nærmere på alderen til 44 672 av de smittede, beregner de at i snitt 1,38 prosent dør.

I likhet med andre studier viser denne at faren for å dø av viruset øker med alderen.

Andelen kinesere som dør av korona, er 0,32 prosent under 60 år, 6,4 prosent over 60 år og hele 13,4 prosent blant eldre over 80 år, ifølge beregningene.

En god del av de eldre har antakelig andre tilstander som utgjør en risiko ved korona, men det har ikke forskerne registrert i denne studien.

Usikre tall

Metoden i studien er god, synes Martin Rypdal, professor i anvendt matematikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Han understreker at beregningene likevel er usikre.

– Forskerne prøver å regne ut dødelighet fra bruddstykkene av informasjon de har. Etter hvert vil de finne ut mer. Dette er nok det sikreste vi har så langt, sier Rypdal til forskning.no.

Fordelen med å bruke tall fra Kina er at de antakelig har vært gjennom epidemien og har bedre oversikt over dødsfallene enn land som står midt i epidemien.

Det er én ting å vite hvor mange som dør. For å forstå hvor dødelig sykdommen er, må forskerne gjøre noen justeringer.

Studien tar hensyn til hvor gamle folk i Kina er og alderssammensetningen blant dem som er bekreftet smittet og døde. Det gir bedre beregninger, mener Rypdal.

Forskerne ser for seg at det fanges opp flere smittede blant de eldre fordi disse gjerne blir sykere. Ut fra dette kan de gjette statistisk på smitte i andre aldersgrupper, ifølge matematikkprofessoren.

En større andel av eldre enn yngre havner sannsynligvis på sykehuset, viser en analyse av 3665 kinesere.

Å ta hensyn til alderen på de som er bekreftet smittet gir bedre beregninger, mener matematiker Martin Rypdal
Å ta hensyn til alderen på de som er bekreftet smittet gir bedre beregninger, mener matematiker Martin Rypdal

Norge er annerledes

«Disse estimatene er avgjørende for at land verden rundt skal kunne forberede seg best mulig etter hvert som den globale pandemien fortsetter å utvikle seg», skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen i The Lancet.

De har selv brukt dem til å anslå hvor mange i hver aldersgruppe som kan komme til å trenge sykehusinnleggelse og kan dø i Storbritannia, og sier i en pressemelding fra tidsskriftet at anslagene for øyeblikket stemmer godt.

Men denne kunnskapen er neppe direkte anvendelig i Norge, mener Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT.

Han har lite erfaring med matematiske beregninger av smitte, men har jobbet med flere sykdomsutbrudd.

Både helsevesen, befolkning og testing er forskjellig i Kina og Norge.

– Dette er en god analyse av de kinesiske forholdene. Utbruddet er veldig forskjellig her i Norge. Vi har mye lavere dødelighet, sier Olsvik til forskning.no.

Lærte av Kina

Kina testet mange syke mennesker, mens Norge har testet mange friske.

Det kan være noe av årsaken til at vi har en liten andel døde blant de smittede.

Måten vi har håndtert epidemien på er også annerledes.

– De visste jo ikke hva de sto overfor. Vi har lært mye av dem. Det er viktig å komme raskt på banen og hindre smitte, sier Olsvik.

I Kina ble mange smittet på sykehusene, før myndighetene isolerte dem og bygde egne sentre for koronapasienter.

Her i Norge har vi isolert pasienter og holdt tusenvis av helsepersonell i karantene for å unngå å smitte sårbare grupper.

– Vi berget de svake og syke først, og det viser seg i dødstallene, sier Olsvik.

Norge har fortsatt kapasitet på intensivavdelingene.

– I Wuhan i Kina var det fullt, og folk døde fordi de ikke fikk respirator.

– Utbruddet er veldig forskjellig her i Norge, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi.
– Utbruddet er veldig forskjellig her i Norge, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi.

Vil vite mer om usynlig smitte

Studien anslår også hvor mange som blir smittet i hele befolkningen.

I tillegg til kineserne omfatter den 689 som ble evakuert fra provinsen Wuhan fordi de bodde i andre land, samt 3711 mennesker som satt i karantene om bord cruiseskipet Diamond Princess.

Av alle de antatt smittede ville 0,66 prosent ha dødd, ifølge beregningene.

Forskerne tar utgangspunkt i hvor mange som dør av sykdommen for å finne ut mer om den store usikkerheten: de som blir smittet, men ikke oppdaget.

– Vi vet fortsatt ikke om unge, friske mennesker går helt under radaren, sier Martin Rypdal ved UiT.

Kan forbedre modellene

Noen av forskerne som står bak denne studien, har også laget en modell som beregner smittespredning. Den viste norske myndigheter til da de videreførte de omfattende tiltakene i Norge 24. mars.

I etterkant har det kommet kritikk av modellen, ifølge Aftenposten, blant annet fordi den forutsetter at vi oppfører oss på bestemte måter.

Slike modeller er langt mer usikre enn beregninger av dødelighet, forteller Rypdal.

Men forskerne kan mate de nye dødstallene inn i modellene for å gjøre dem sikrere.

– Denne studien er veldig verdifull fordi den bruker virkelige data som kan hjelpe med å redusere usikkerheten. Dødeligheten er et av tallene i modellene som vi må bli sikrere på, sier matematikeren.

Hva kan dødsfall fortelle om mørketallene?

– Det å vite forholdet mellom døde, syke og smittede, gjør at vi får et sikrere bilde av smittespredningen. Men dødstallene kommer veldig mye seinere enn smitten, så vi vet bare hvordan smittespredningen var for lenge siden. Og vi vet ikke hvor mange som var smittet. Så det er vanskelig å spå om framtida.

Referanse:

Robert Verity mfl: Estimates of the severity of coronavirus disease 2019: a model-based analysis. The Lancet, 30. mars 2020. Doi: 10.1016/S1473-3099(20)30243-7.