Menn dør oftere enn kvinner når de får tuberkulose. Det samme gjelder andre infeksjoner. Menn får for eksempel oftere kreft i svelget av humant papillomavirus, og de rammes oftere av lymfekreft etter smitte av Epstein-Barr-viruset.

Hvorfor finnes det slike forskjeller?

Forskerne vet ikke helt.

Mange mener det kan skyldes at kvinner generelt ser ut til å ha en sterkere immunreaksjon. (Noe som i neste omgang trolig gjør dem mer sårbare overfor autoimmune sykdommer.)

Men nå kommer en ny hypotese seilende.

Kanskje dette ikke bare handler om immunforsvaret, men også at noen virus og bakterier har valgt å la kvinnene slippe unna litt lettere, fordi det lønner seg for sykdommen.  

Fordelene ved å ikke drepe

Logikken går som følger:

Viruset eller bakteriens fremste mål, ifølge evolusjonsteorien, er jo ikke å drepe folk. Det er bare å spre seg mest mulig. Faktisk er det slett ikke noen fordel for sykdommen å være veldig dødelig – da kan jo verten krepere før han har rukket å smitte noen andre. 

I noen tilfeller kan det være spesielt fordelaktig at verten overlever lenge, selv om dette betyr at mikroben må begrense formeringen inne i kroppen.

For eksempel når sykdommen overføres seksuelt. Da skal jo verten helst være frisk nok til å utføre visse saker og ting, for at mikroben skal komme seg videre.

Et annet eksempel er sykdommer der smitten kan overføres fra mor til barn igjennom graviditeten, fødselen eller amming. Og det er altså dette Francisco Úbeda og Vincent Jansen ved Royal Holloway University of London har tatt tak i.

For en sykdom som både smitter mellom folk, og fra mor til barn, lønner det seg å holde kvinnene i live ganske lenge, slik at de får tid til å smitte ungene. Det er derimot ikke like farlig om mennene bukker under.

Derfor er det sannsynlig at slike sykdommer med tida utvikler seg slik at de rammer damene lettere, mener de to forskerne.

Kjønnsforskjeller bare i Japan

Úbeda og Jansen har to argumenter som støtter hypotesen.

For det første har de lagd en matematisk modell for å beregne hva som gir virus og bakterier størst spredningssuksess. Den viser nettopp at det lønner seg å ramme kvinnene mindre hardt når sykdommen også kan spres fra mor til barn.

For det andre kan denne modellen forklare en mystisk egenskap ved viruset HTLV-1.

Når dette viruset rammer japanere, blir menn sykere enn kvinner. Men når det slår til i befolkningen i Karibia, blir begge kjønn like syke.

Úbeda og Jansen mener dette kan forklares av ammepraksisen på de to stedene: I Japan ammes barna mer og over lenger tid enn i Karibia. Det betyr at viruset har vesentlig større muligheter til å spre seg via amming i Japan enn i Karibia.

Dette har trolig ført til en utvikling hvor viruset rammer kjønnene forskjellig i Japan, skriver forskerne.

Svaret finnes også hos mikroben

Det er viktig å merke seg at dette foreløpig bare er en idé – støttet av en modell og visse indikasjoner i praksis. Det er langt fra sikkert at hypotesen faktisk stemmer med virkeligheten.

Det er mange andre faktorer med i spillet, skriver forskerne.

Det viktigste med denne nye hypotesen er nok å vise at vi ikke nødvendigvis kan finne hele svaret på kjønnsforskjellene ved å sammenligne immunsystemet til kvinner og menn, konkluderer de.

Kanskje må vi også lete hos mikrobene for å skjønne hva ulikhetene skyldes, og for etter hvert å kunne utvikle best mulig behandling for begge kjønn.

Referanse:

F. Úbeda & V. A.A. Jansen, The evolution of sex-specific virulence in infectious diseases, Nature Communications, desember 2016.