Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Det føles kanskje ikke sånn når du står der i en hel familiepakke av håse host og snørrladde nys en sen desemberkveld. Men et team av forskere mener altså at foreldre har lavere risiko for å bli syke av forkjølelses- og influensavirus de støter på, sammenlignet med de uten barn.
Og det kommer ikke av at mammaer og pappaer har hatt så mye kontakt med alskens uhumskheter at immuniteten redder dem. Forskerne skjønner rett og slett ikke bæret.
Det er Rodlescia S. Sneed fra Carnegie Mellon University og kollegene hennes som har undersøkt sykdom hos foreldre.
De har analysert resultatene fra tre tidligere studier av hvordan ulike faktorer gjør oss mer eller mindre mottagelige for sykdom. I disse undersøkelsene fikk til sammen 795 friske frivillige nesedråper som inneholdt rhinovirus eller influensavirus.
Dette førte til at omtrent en tredel av deltagerne utviklet symptomer på infeksjon.
Men da Sneed og co sammenlignet utviklingen hos folk med og uten barn, dukket det altså opp en besynderlig sammenheng.
Lavere risiko
Foreldre hadde i gjennomsnitt 52 prosent lavere risiko for å bli syke av smitten. Og effekten så ut til å bli sterkere jo flere barn deltagerne hadde. Foreldrene trengte ikke engang ha barna boende hos seg for å nyte godt av effekten.
Foreldre uten barn i hjemmet hadde faktisk hele 73 prosent reduksjon i risikoen for forkjølelse. Det spilte heller ingen rolle om foreldrene var gift eller ei.
Nå kan man lett innvende at fedre og mødre selvfølgelig klarer seg bedre fordi de allerede er utsatt for alle barnehagens virus og basiller, og dermed har opparbeidet immunitet overfor det meste.
Men det er ikke sånn, innvender forskerne.
Ikke antistoffer
Effekten kunne ikke forklares ved at kroppen allerede hadde antistoffer mot virusene i forsøket. Foreldre hadde lavere risiko for å utvikle sykdom uavhengig av nivåene av antistoffer, mener forskerne.
De har imidlertid ingen anelse om hva som forårsaker den merkelige effekten. Kanskje psykologiske faktorer gir foreldre en bedre regulering av immunresponsen? undrer de, og oppfordrer til mer forskning rundt temaet.
Og i mellomtida får vel foreldre bare bruke undersøkelsen for det den er verdt, når en oppgitt kollega uten barn spør om de er sjuke – igjen. Svaret er da altså at man i virkeligheten skulle vært i virusenes vold enda oftere.
Annonse
Referanse:
Resultatene fra studien, ledet av Rodlescia S. Sneed og Sheldon Cohen, publiseres i juliutgaven av Psychosomatic Medicine.
