- Data fra USA viser at ADHD koster milliarder av kroner årlig i ekstraundervisning og tapte inntekter i næringslivet. Vi har ikke sikre tall for Norge, men det kan dreie seg om opptil 200 millioner i året, sier Rosemary Tannock fra Senter for Grunnforskning (Centre for Advanced Study, CAS) ved Det Norske Videnskaps-akademi.

Mer presise diagnoseverktøy for å fange opp ofrene og et bedre behandlingstilbud vil antageligvis kunne spare både lidelse, frustrasjon og penger.

Lærevansker gir jobbproblemer

Det er ingen ting i veien med intelligensen til mennesker med ADHD. Men hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer gir dem ofte vanskeligheter på skolen. Mange gjør det dårlig i språk og matematikk, og dette er urovekkende tegn for framtida.

- Det er voksende bekymring rundt deres manglende tallforståelse, sier Tannock. Kunnskapene innen regning ser nemlig ut til å være en god indikator for suksess på jobbmarkedet og for framtidige inntekter.

Problemene i undervisningen gir ofte ADHD-barna dårligere karakterer enn vanlig, og mange dropper tidlig ut av skolen. Dermed ender de ofte opp med lav utdanning.

I tillegg ser det ut til at ADHD-ofre sliter med å beholde jobben. Tall fra USA viser at sykdommen reduserer sjansene for å få en heltidsjobb med 40 prosent, mens risikoen for å bli sagt opp er tre ganger så stor som normalt.

Og problemene slutter ikke her. Impulsivitet og manglende evne til å se konsekvensene av egne handlinger gir mange ADHD-pasienter en livsstil som lett leder dem ut i trøbbel.

Rus og risiko

- Flere amerikanske undersøkelse viser at folk med ADHD har mye større risiko for å havne i fengsel, bli skadet, få seksuelt overførbare sykdommer og forsøke å begå selvmord, forteller Tannock.

I tillegg øker risikoen for å havne i trafikkuhell til det tredobbelte, og nesten 40 prosent av menn med ubehandlet ADHD blir avhengig av alkohol eller narkotika.

- Impulsiviteten gjør at de har lettere for å prøve narkotiske stoffer, sier Terje Sagvolden som leder ADHD-gruppa ved CAS. I tillegg sliter mange rammede også med andre psykiske lidelser, spesielt depresjon. Det nok ikke umulig at stoffmisbruket er en slags selvmedisinering.

Mennesker med ADHD kommer ofte i konflikter med myndighetene, enten på grunn av stoffmisbruk eller lite gjennomtenkte handlinger. Dermed er det kanskje ikke overraskende at 30 prosent av de innsatte i norske fengsler har ADHD.

Dyrt for alle

ADHD koster, både for personen som lider av sykdommen, og for familien og samfunnet. Men behandling og spesialundervisning er ikke nødvendigvis de største utgiftspostene.

Undersøkelser fra USA viser for eksempel at familier hvor et medlem har ADHD tjener gjennomsnittlig 20 prosent mindre enn normalt. I tillegg kommer utgiftene på grunn av problemer i arbeidslivet, skader og lovbrudd. For ikke å snakke om hva rusmisbruk kan koste samfunnet.

- En typisk narkoman, som begynner å bruke stoff i 16-årsalderen og ender sitt liv med overdose i en alder av 44, koster Norge i gjennomsnitt 19 millioner kroner, sier Sagvolden, som mener mer forskning på sykdomsmekanismer og behandlingsmetoder kan gi store økonomiske gevinster i framtida.

For ikke å snakke om hva det kan gjøre for livskvaliteten til de tusener av mennesker som lider av ADHD, og alle deres nærmeste.