Jeg – en cyberhypokonder?

Har hodepinen din ført til et internettsøk, som i neste omgang gjør deg overbevist om at du har hjernesvulst? Da kan du være en av de mange cyberhypokonderne.

En ny undersøkelse fra Microsoft ser på årsakene til hvorfor vondt blir verre når vi søker på internett. Undersøkelsen viser at selvdiagnoser via søkemotorer ofte får internettbrukere til å konkludere det verste.

”Cyberchondria” eller cyberhypokonderi defineres som den ubegrunnede økningen i bekymringer for symptomer, basert på søkeresultat og litteratur på internett.

Forskerne Ryen W. White og Eric Horvitz hevder at nettet har potensiale til å øke helsebekymringer hos personer med liten eller ingen medisinsk kunnskap, særlig når nettet blir brukt for å stille diagnose.

Forskerne understreker likevel at de ikke har noen vitenskaplige bevis for at internettsøk øker helsebekymringer hos brukerne.

- Fortolket som diagnose

De analyserte helserelaterte søk på populære søkemotorer, ved hjelp av data samlet inn fra verktøylinja Windows Live Toolbar (med brukernes tillatelse), over en periode på 11 måneder.

Omlag to prosent av alle internettsøk er helserelatert, og cirka 250.000 brukere eller en fjerdedel av det representative utvalget gjorde minst ett helsesøk i løpet av undersøkelsesperioden.

Forskerne spurte også 515 Microsoft-ansatte om deres søkevaner relatert til helse.

Rundt en tredjedel av de Microsoft-ansatte svarte at de gjorde oppfølgningssøk for å sjekke alvorlige, sjeldne sykdommer.

Microsoft har utført analysen for å forbedre sin egen søkemotor.

- Bruk av internett for å stille diagnose, der søkeordene beskriver symptomene, og ranking og resultatene blir fortolket som diagnosekonklusjoner, kan føre brukere til å tro at vanlige symptomer sannsynligvis skyldes alvorlige sykdommer,” skriver White og Horvitz i ”Cyberchondria: Studies of the Escalation of Medical Concerns in Web Search”.

Dersom man søker på brystsmerte får man opp skremmende resultat like ofte som mindre alvorlige lidelser. Likevel er sjansen for å ha et hjerteinfarkt mye mindre enn eksempelvis dårlig fordøyelse.

- Bedre deltagelse i behandlingen

- Flere forskningsprosjekter viser at folk møter problemer når de søker etter helseinformasjon på internett, både fordi de ikke forstår medisinske termer og fordi de ikke vet hva slags terminologi de skal bruke når de søker, sier Laura Slaughter, forsker ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU.

- Men flere studier viser også at jo bedre kunnskap og jo mer informasjon pasientene har om sitt sykdomsbilde, jo bedre kan de delta i behandlingen og beslutningsprosesser fordi de er informert når de snakker med legen sin, sier Slaughter.

Hun jobber med forskningsprosjeket Electronic Health Records (EHR) Access Project ved Rikshospitalet. Prosjektet er ledet av Erik Fosse.

Prosjektet studerer pasientenes forståelse av medisinske tekster, som pasientjournaler. Hensikten er å utvikle verktøy som hjelper pasientene til å forstå hva de leser.

Verktøyene skal gjøre medisinsk informasjon enklere å forstå for ikke-eksperter, og dokumentasjonen skal kunne gjenbrukes via automatiske oversettelsestjenester.

Leser egen journal

Pasienter som har søkt om tilgang til pasientjournalen sin blir bedt om å svare på en del spørsmål, og hensikten er å lære mer om hvordan diagnostiserte pasienter reagerer på å lese sin egen journal.

- Man skulle tro at pasienter ville ha emosjonelle problemer med å lese journalen sin, siden den ville minne dem om en vanskelig følelsesmessig periode, men vår forskning viser at det ikke er tilfelle, sier Slaughter.

Omfanget av forskning på bruken av informasjonsteknologi i helsesammenheng har etter hvert vokst seg stor (en liste av anbefalt litteratur finnes lenger nede), og hele tiden utvikles det nye digitale helseverktøy.

I november lanserte Google en tjeneste der man kan studere influensatrender (i USA) basert på søkeresultat fra internettbrukere.

PatientsLikeMe er en sosial nettverkstjeneste der pasienter hjelper hverandre til å leve bedre liv.

Slaugther forteller at det i det virtuelle nettsamfunnet Second Life finnes det en øy hvor folk med spesielle helselidelser kan treffes og snakke sammen.

- For folk med spesielle lidelser, eksempelvis sosiale fobier, kan virtuelle samfunn være en inngangsport tilbake til det virkelige livet, sier Slaughter til forskning.no.

Lenker:

Forskning relatert til helse og informasjonsteknologi: ”Den moderne pasienten”, Aksel Tjora (red.)

Impact of Web Searching and Social Feedback on Consumer Decision Making: A Prospective Online Experiment

Social Uses of Personal Health Information Within PatientsLikeMe, an Online Patient Community: What Can Happen When Patients Have Access to One Another’s Data

Problems and challenges in patient information retrieval: a descriptive study

 Undersøkelsen fra Microsoft

 

Powered by Labrador CMS