Sunt å leve fett

Fett får ofte skylden for moderne livsstilssykdommer, og vi oversvømmes av lett-produkter. Nå viser store studier i stedet fordel for det fete. - Melkefettet kan frikjennes, sier førsteamanuensis Anna Haug.

Publisert

Nyere studier om melk

 

- Resultater i 2004 fra INTERHEART-studien, med 29.000 personer fra 52 land, viser at forholdet mellom “farlig” og “godt” kolesterol er den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer. Dette forholdet blir ikke forandret av melkefett.
- Svenske undersøkelser fra 2004 gir personer med høyest inntak av melkefett lavest risiko for hjerte-og karsykdommer og lavest verdier av det aller farligste lipoproteinet - small dense LDL (sdLDL)
- Resultater i 2005 fra en en kanadisk undersøkelse over 12 år viste at personer med lavest verdi av sdLDL hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdommer.

Kilde: UMB

 

Norske ernæringsmyndighetene har lenge advart mot mye melk og melkefett. Nå står vi overfor enda et eksempel på en mat/helse-trend som snur.

Nye analysemetoder avslører nye sammenhenger, og flere ferske studier finner ingen sammenheng mellom melk og sykdommer.

Også Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo, fagmiljøet som først og fremst står bak advarslene i Norge, klør seg nå i hodet. Tidligere i år publiserte de en undersøkelse som indikerer at fete melkeprodukter beskytter mot hjerteinfarkt.

Frikjenner melkefettet

- Kosthold med mye melkefett kan øke kolesterolinnhold i blodet, men de senere årene har en i stedet for å fokusere på totalverdiene sett mer på forholdet mellom det “farlige” og det “gode” kolesterol, sier førsteamanuensis Anna Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Lipoproteinene LDL og HDL er de mer faglige navnene på det “farlige” og det “gode”. Det dokumenteres nå at melkefettet øker begge, men uten å endre forholdet mellom dem.

- Melkefettet bør frikjennes. Det er ingen sterke bevis for at inntak av melkefett øker risiko for sykdommer, sier Haug, og støtter seg på flere store internasjonale undersøkelser samt forskning på UMB.

Heller ikke fettsyrene i melka har ondt i sinne, mener ernæringsfysiologen og forskeren som i mange år har tatt virkningene av det fete under lupen.

"Melkeforskeren Anne Haug mener syrnet helmelk er sunnest"
"Melkeforskeren Anne Haug mener syrnet helmelk er sunnest"

- Melk inneholder et lavt og gunstig forhold mellom fettsyrene omega-6 og omega-3. I det norske kostholdet generelt får vi generelt for mye omega-6, noe som gir større tendens til blodpropp, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner, sier hun.

Søtt og magert minst sunt

Haug vedgår at sukker (laktose) og proteiner i melk være uheldig for noen, og mener det må studeres mer på hvordan karbohydrater og proteiner reagerer sammen, særlig i sammenheng med varmebehandling.

Hun mener magre melkeprodukter tilsatt sukker eller sukkerholdig syltetøy er den minst sunne varianten.

- Jeg mener syrnet helmelk er den sunneste utgaven av melk. Syrning reduserer sukkeret og skaper andre positive forbindelser. Helmelk gir forsinket tømming fra magesekken sammenlignet med lettmelk, noe som kan ha betydning for karbohydratomsetningen og for appetittregulering.

- Det kan tenkes at helmelk gir mindre forandring i blodsukkeret og mer metthetsfølelse sammenlignet med lettmelk, legger Anna Haug til.

Vil ha melk med mer selen

Om vi her lar debatten om kalsium og magnesium i melk ligge, finnes det i melk også andre livsnødvendige stoffer; jod, selen og bioaktive fettsyrer.

Melken er vår viktigste jod-kilde, selv om innholdet varierer fra sommer til vinter. Selen er nødvendig i immunforsvaret, antioksidantsystemet og i syntese og reparasjon av DNA.

 

- Innholdet av selen i norsk melk er ikke høyt i dag. Det bør vurderes om selen-innholdet i melk skal økes betydelig, mener Haug.

Mengden av selen kan nemlig påvirkes gjennom fôringsregimet, altså hvilken mat kua får.

Det samme gjelder stoffer som oljesyre, omega-3 fettsyrer og fettsyrene kalt CLA, som antas å ha flere gunstige virkninger. Melk antas å inneholde rundt 100 000 bioaktive stoffer og over 400 fettsyrer.

- Vi er opptatt av hvordan det kan produseres melk med den mest helseoptimale sammensetningen, avslutter Anna Haug.

Slik foregår forskningen

Melkeforskningen på UMB og Ås foregår tverrfaglig, med grunnforskning og anvendt forskning forent.

Det arbeides med å kartlegge sammensetningen av fettsyrer i melk fra geit, ku og sau, og det studeres hvordan lipidene (fettstoffene) er satt sammen.

Ett av de overordnede målene er å finne ut hva som skjer i den humane fordøyelsen når det drikkes melk.