Hittil er det påvist smitte hos tre mennesker i Vietnam av hønseinfluensa av typen A(H5N1), disse er alle døde av viruset. Totalt er 14 mistenkt å være smittet, hvorav 12 er døde.

Det er også bekreftet hønsevirus i Sør-Korea og Japan, opplyser Verdens Helseorganisasjon (WHO). I Japan er det bare høns som er smittet, mens i Sør-Korea har smitten også blitt overført til gjess.

WHO følger situasjonen nøye, og foreløpige analyser av viruset som forårsaker hønseinfluensaen, er at dette er et rent virus fra høns. Det vil si at det ikke har plukket opp gener fra et menneskeinfluensavirus. Dersom det gjør det, er det trøbbel i vente.

Potensielt supervirus

Det som skjer i en celle i et menneske som er infisert med både virus fra høne og menneske, er at de to virusene kan rotte seg sammen og lage et helt nytt virus som kombinerer egenskaper fra både hønse- og menneskeviruset.

Influensavirus har en velutviklet evne til å utveksle gener seg imellom. Det er det man er redd skal skje hver gang slike dyrevirus smitter et menneske.

- Det skjer en omstokking av genene som danner et nytt virus. Det kan da få evnen til å smitte mellom mennesker fra menneskeviruset, og samtidig få genene for en overflate som et hønsevirus. Da er resultatet et virus det menneskelige immunforsvaret ikke er forberedt på å bekjempe, fordi vi ikke har antistoffer mot det fra før, sier forsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet.

Hele befolkningen vil være mottakelig for et slikt virus, og en epidemi vil derfor kunne bli svært omfattende.

Hittil er det ingen holdepunkter for at hønseinfluensaen i Vietnam har smittet mellom menneskene som har fått det. Det ser heller ut som de smittede har vært i kontakt med samme smittekilde.

Hos høns er dette særlig avføring.

Kan være samme virus

- Det er foruroligende at det er observert smitte i Japan, Sør-Korea og Vietnam samtidig. Det er ennå ikke slått fast at det er samme type virus bak utbruddene, men muligheten er nærliggende, sier Hungnes.

Han tror smitten kan være spredd med fugler som trekker mellom disse landene. Et hønsevirus er nemlig ikke et virus som vanligvis eksisterer hos høns.

- H5N1 er egentlig et virus som fugler som ender, gjess og vadere har. Det sirkulerer i populasjonene, og er ikke skadelig for dem, sier Hungnes.

Han kan også fortelle at hittil kjente utbrudd av alvorlig hønseinfluensa har startet som et godartet utbrudd, som deretter har utviklet seg til et ondartet.

Det siste utbruddet fant sted i Nederland i fjor der én person døde, og før det i Hong Kong i 1997 der seks av 18 personer døde. I begge tilfeller fikk man kontroll over utbruddene ved å drepe hønsebestandene, og desinfisere oppdrettsanleggene.

- Hittil er det registrert fire mulige tilfeller av smitte mellom mennesker av hønseinfluensa: Tre sannsynlige tilfeller i Nederland og ett mulig i Hongkong. I utgangspunktet har ikke disse virusene evne til å smitte effektivt fra pattedyr til pattedyr. I de ytterst få kjente tilfellene der slike virus smittet fra ett menneske til et annet, har smitten ikke gått videre, sier Hungnes.

At potensialet for at smitte mellom mennesker kan skje i stor skala mellom mennesker, er nok til at WHO følger situasjonen nøye og setter i gang tiltak som kan begrense smitten.

Kontroll med smitte

Nettopp kontroll med smitte er et nøkkelord for å slå ned på og bekjempe viruset på sin ferd. Ikke minst for å hindre at det muterer hos mennesker eller for eksempel svin, sånn at det plukker opp evnen til å smitte mellom mennesker.

- Det som skjedde i Vietnam da hønseoppdretterne oppdaget at hønene deres var syke og døde, var at mange fikk panikk og prøvde å selge unna beholdningen. Dette førte til en effektiv spredning av smitten, sier Hungnes.

I noen provinser har myndighetene sagt at de vil kjøpe opp de syke hønene, slik at oppdretterne ikke lider økonomiske tap.

Som i Nederland i fjor, har arbeidet med å slakte høns som kan være smittet begynt i Vietnam.

I tillegg er det bedt om at de som slakter hønene får en vanlig influensavaksine for å hindre at de har menneskevirus som potensielt kan krysses med hønseviruset.

Det er også anbefalt at hjelpemannskapene får et legemiddel som heter Tamiflu, som virker mot alle influensavirus, samt at de blir utstyrt med beskyttelsesutstyr

Epidemi

- Det beste vi kan gjøre for å hindre en epidemi å bryte ut i Vesten, er å støtte arbeidet i Vietnam med å kontrollere og begrense smitten, sier Hungnes.

Dersom det skulle gå så galt at en epidemi bryter ut, vil det ta tid å utvikle en vaksine som kan beskytte mot smitten.

- Vanligvis tar det mange måneder før en effektiv vaksine er på plass. Når det gjelder hønseviruset er det en faktor som kan gjøre arbeidet med å lage en vaksine vanskeligere, sier Hungnes.

- Det er at viruset må dyrkes fram i befruktede hønseegg, dette er den vanlige metoden for å lage influensavaksiner, og i og med at dette er et hønseinfluensavirus, kan man risikere at viruset dreper eggene de dyrkes fram i. Viruset må derfor modifiseres før det kan brukes i produksjon.

- H5N1-hønsevirusets rulleblad er stygt. Det har tidligere vist seg å være aggressivt og veldig smittsomt hos høns, og samtidig farlig for mennesker, sier Hungnes.

Det er derfor Folkehelseinstituttet i Norge og WHO satser sterkt på å få det under kontroll, før det potensielt muterer til et supervirus.

Lenker

Folkehelseinstituttet

WHO

Fakta om hønsevirus fra WHO