Doblet kreftrisiko ved langvarig skiftarbeid

Økt risiko for brystkreft ved nattevakter gjelder ikke bare sykepleiere, men også arbeidstakere utenfor helsevesenet, ifølge ny studie.

Published
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

En sammenheng mellom brystkreft og nattskift har vært vist i flere studier de senere årene.

Disse har som oftest dreid seg om sykepleierne.

Nå ser canadiske forskere en tendens til økt brystkreftrisiko også blant skiftarbeidere i for eksempel transport og salgs- og servicenæringen.

- Solid studie

Studien viser at kvinner som i mange år har jobbet natteskift er mest utsatt for brystkreft. Risikoen for er litt mer enn doblet for kvinner med fartstid på 30 år eller mer fra nattskift.

- Dette er en solid studie. Funnene bekrefter resultatene fra flere tidligere studier som viser en sammenheng mellom mange års nattarbeid og økt brystkreftrisiko.

Det sier forsker og postdoktor Jenny-Anne S. Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til forskning.no.

De nye funnene er nettopp publisert i BMJ-tidsskriftet Occupational & Environmental Medicine.

Ikke ved kortere fartstid

De canadiske forskerne finner derimot ikke noen kobling til økt brystkreftrisiko hos kvinner som har jobbet skift i 0-14 år eller 15-29 år.

1134 kvinner over 40 år med brystkreft og 1179 uten kreft var med i den nye studien. Rundt én av tre i begge grupper hadde jobbet om natten.

Folk i både roterende og faste skiftlordninger var med.

En norsk studie fra 2006 støtter funnene om at sykepleiere som jobber om natten gjennom mange år er særlig utsatt.

Andre studier har vist at at antall nattevakter etter hverandre kan ha stor betydning.

Nattevakter på rad

Å jobbe minst fem år i en turnus som har minst seks påfølgende nattevakter, økte sannsynligheten for kreft.

Det rapporterte STAMI-forsker Lie og kolleger i 2011.

De sammenlignet med sykepleiere som aldri hadde jobbet nattevakter etter at de var ferdige med sykepleierutdanningen. Mer om studien hos STAMI.

- Er hyppigheten av nattarbeid, snarere enn yrke og antall år i jobben, viktigst for kreftrisikoen?

- Det har vært etterspurt studier med mer nøyaktige mål for nattarbeid, nettopp for å komme nærmere løsningen på hvilke mekanismer som bidrar til at nattarbeid øker risikoen for brystkreft, sier Lie.

Hun forteller at både i den norske studien, og i en dansk studie fra 2012, er risikoen høyest blant kvinner med høy intensitet på nattarbeidet over flere år.

- Begge disse faktorene ser ut til å ha betydning.

- Nødvendig å forstå påvirkningen

I likhet med andre studier på feltet kan ikke den nye canadiske fastslå noe sikkert om årsaker og mekanismer.

Selv om den inkluderer folk med forskjellige typer jobber, var den største enkeltgruppen av de lengst skiftarbeidende nettopp fra helsevesenet, og det var færrest i kategorien over 30 års erfaring.

Derfor vil usikkerheten rundt nattskift og kreft vedvare. Ganske få studier er utført i bredere yrkesgrupper, og det har vært vanskelig å finne de beste målene  for belastningen av skiftarbeid.

- Å forstå hvilke skiftordninger som øker kreftrisikoen, og hvordan skiftarbeidet i seg selv virker negativt, er nødvendig for å utvikle sunne retningslinjer i arbeidslivet, påpeker de canadiske forskerne.

Ukjent forklaring, vanlig hypotese

Den biologiske forklaringen på koblingen mellom brystkreft og skiftarbeid er fortsatt ukjent, men det har vært vanlig å fokusere på hormonet melatonin.

Melatonin antas å ha kreftbeskyttende egenskaper, og det utskilles mer av hormonet om kvelden, i fravær av lampelys, når kroppen mener vi bør sove.

Men ved jobbe i kunstig lys om natten, forskinkes og undertrykkes utskillelsen av hormonet. I stedet øker produksjonen av østrogen, noe som kan bidra til å øke kreftrisikoer.

De canadiske forskerne antyder at også andre faktorer enn melatonin kan spille en rolle ved skiftarbeidet, som forstyrrelser i søvnen, vitamin-d status eller andre, ukjente livsstilsendringer.

Referanse:

Grundy A, Richardson H, Burstyn I, et al. Increased risk of breast cancer associated
with long-term shift work in Canada.
Occup Environ Med. Publisert i nettutgaven 1. juli, 2013. doi:10.1136/oemed-2013-101482