Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Prostatakreft
3815 menn fikk diagnosen prostatakreft i 2006, hvilket gjør denne kreftformen til den vanligste blant norske menn.
En betydelig andel av den mannlige befolkning har anlegg til kreft i prostata, viser undersøkelser.
Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår, men en rekke forhold spiller inn, som alder og arvelige egenskaper. Et høyt testosteronnivå øker muligens også risikoen.
Forskjeller på veksthastigheten for ulike typer kreft i prostata er store. De fleste er preget av langsom celledeling.
I disse tilfellene kan pasienten leve lenge med sin sykdom, selv uten behandling.
Ofte vil pasienten dø av andre årsaker før prostatakreften har rukket å gjøre alvorlig skade.
Men; det finnes også aggressive former med rask celledeling og raskere tendens til spredning.
Den nye studien, som er en pilotstudie, publiseres i dag i amerikanske Proceedings of the National Academy of Sciences.
Menn med det forskerne fra University of California kaller “lavrisiko” prostatakreft sa seg villige til å delta.
Kreften deres var altså ikke av den aggressive sorten.
Dette innebærer i praksis at veksthastigheten på kreftcellene er lav, og spredningstendensen liten. I slike tilfeller kan pasienter leve lenge med sykdommen - selv uten behandling, ifølge Kreftforeningen.
Prostatakreft er den vanligste formen for kreft som rammer norske menn.
Genuttrykk endret seg
De 30 mennene i studien hadde valgt bort konvensjonell behandling som stråleterapi og kirurgi (av grunner som ikke hadde noe med deltakelse i studien å gjøre) og gjorde omfattende forbedringer med både trening og ernæring.
Over en periode på tre måneder var kostholdet plantebasert med lavt fettinnhold, og uten innslag av halvfabrikata. Treningen foregikk med moderat intensitet.
Dessuten fikk deltakerne også psykologisk hjelp, som blant annet veiledning i stressmestring.
Når den fysiske formen ble bedre og matinntaket sunnere, viste det seg at genuttrykk som spiller en rolle for svulstvekst og annen sykdom faktisk endret seg.
Noen slått på, andre slått av
Etter tremåneders-perioden med forskernes opplegg, ble mennene undersøkt på nytt. Det viste seg at genuttrykket hos mennene var forelaktig påvirket - i mer enn 500 av kroppens gener. En del sykdomsforebyggende gener ble oppregulert, eller slått på.
En oppregulering vil si at genet blir mer aktivt. Bruken økes, som når du skrur opp lysstyrken med en dimmer.
Samtidig ble gener som kan spille en rolle ved sykdom, også gener som er involvert i prostatatkreft og brystkreft, nedregulert eller slått av, ifølge studien til Dean Ornish og kolleger ved University of California.
Omfattende livsstilsendringer kan altså endre genuttrykket til en person. Dét kan være fordelaktig ikke bare for pasienter rammet av prostatakreft, men også for folk flest.
Siden denne studien er en pilotstudie, altså en undersøkelse i liten skala, påpeker forskerne at en en større vitenskapelig studie er nødvendig for å få bekreftet funnene, heter det i et skriv fra PNAS.
Referanse:
Dean Ornish, Mark Jesus M. Magbanua, Gerdi Weidner, Vivian Weinberg, Colleen Kemp, Christopher Green, Michael D. Mattie, Ruth Marlin, Jeff Simko, Katsuto Shinohara, et al. Changes in prostate gene expression in men undergoing an intensive nutrition and lifestyle intervention.PNAS, 17. Juni 2008, årgang 105, nr 24, side 8369-8374