Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Type-1 diabetes rammer særlig barn og unge. I denne studien har forskerne undersøkt hvordan immunsystemet til personer med type-1 diabetes og friske personer reagerer på tarmviruset Coxsackie B4 (CVB4), skriver BBC News.
Kraftigere reaksjon
Undersøkelsen viste at personer som nylig hadde fått diagnosen type-1 diabetes har en kraftigere reaksjon enn de friske personene, ovenfor CVB4. Dette tyder på at de nylig har vært i kontakt med viruset eller at de har vært i kontakt med viruset flere ganger over tid, slik at immunsystemet var klart til å gå til angrep.
Studien er utført i Storbritannia, og er publisert i den amerikanske journalen Diabetes.
Isolert for flere år siden
CVB4 ble isolert fra bukspyttkjertelen til et barn som døde av type-1 diabetes på 1970-tallet. Siden den gang har forskerne prøvd å finne ut om det er noen sammenheng mellom infeksjoner med CVB4 og utvikling av type-1 diabetes.
Moderne DNA-teknologi har gjort det mulig å masseprodusere viktige virusdeler. I denne studien undersøkte forskerne reaksjonen på disse virusdelene, i blodprøver på 40 personer som nylig var diagnostisert med type-1 diabetes, og friske personer.
Norsk forskningsprosjekt
Også norske forskere jobber med å finne ut hvilke faktorer som utløser type-1 diabetes. I fjor startet studien, Miljøårsaker til type-1 diabetes (MIDIA) som involverer genetisk testing av 100 000 nyfødte barn. De barna som har høy genetisk disposisjon for å få type-1 diabetes, om lag tre prosent av barna, skal følges opp videre.
Avføringsprøver
- Vi samler inn avføringsprøver av barna en gang i måneden i tre år. Prøvene skal analyseres for tarmvirus og vi vil finne ut hvilke tarmvirus det eventuelt er snakk om, sier prosjektleder, dr. med. Kjersti Skjold Rønningen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Hun forteller at de i et forprosjekt, har vist at minst ti prosent alle barn har infeksjoner med tarmvirus, det første leveåret.
Langvarig prosjekt
- Prosjektet skal i første omgang gå over 15 år. Barn som er genetisk disponert for type-1 diabetes har seks prosent sjanse for å utvikle diabetes innen denne tiden. Vi tar blodprøver av barna fire ganger det første leveåret og deretter en gang i året. Blodet analyseres for autoantistoffer, antistoffer mot de insulinproduserende cellene, for å se om de har utviklet såkalt prediabetes. Dette kan vi så sammenligne med funn av virus i avføringsprøvene, sier Rønningen.