KOLS
		KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom og er en fellesbetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem (sprengte lungevegger) Ødeleggelser i lungene vil hindre luften i å passere fritt inn og ut. KOLS-pasienter blir så tungpustet at de har problemer med å utføre daglige gjøremål. I de verste tilfellene er sykdommen dødelig. På verdensbasis lider 600 millioner mennesker av KOLS og 3 millioner dør av sykdommen hvert år. I Norge dør om lag 2.000 pasienter av KOLS hvert år, de fleste av dem er eldre kvinner. Over 90 prosent av dem som utvikler KOLS er røykere. Symptomer på KOLS er: kronisk hoste (røykhoste), oppspytt, piping i brystet og tungpustethet. Sykdommen kan behandles med medikamenter og fysisk trening.

Dette perspektivet på vår nye folkesykdom KOLS - på fagspråket kronisk obstruktiv lungesykdom - kom fram da Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og samarbeidende foreninger tirsdag lanserte Verdens KOLS-dag 20. november 2002 og målet for den globale markering.

Røykelunge - den folkelige oversettelse av KOLS - preger livet til vel 300 000 nordmenn, hvis man legger Verdens helseorganisasjons definisjon til grunn. Vel 2 000 dør av sykdommen årlig, og tallet øker med fem prosent i året, sa overlege ved Haukeland Universitetssykehus, professor Amund Gulsvik.

Markeringer

LHL og en rekke organisasjoner og foreninger innen norsk helseapparat markerer KOLS-dagen i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand onsdag. Det legges spesielt vekt på å gi publikum bred informasjon om røyking og varige betennelsessykdommer i luftveiene. Symptomene på KOLS er hoste, tung pust ved små anstrengelser og økt slimproduksjon.

Publikum vil også få demonstrert medisinske målinger av sin lungefunksjon med et spirometri-apparat.

Og behovet for allmenn informasjon om KOLS er stort. En MMI-måling viser at tre firedeler av befolkningen aldri har hørt om denne sykdommen, og allerede nå er LHL i planleggingsfasen for en stor KOLS-konferanse i forbindelse med neste års markeringsdag. Kvinner vet litt mer enn menn om KOLS, og det kan ha sammenheng med at andelen kvinner med KOLS er sterkt økende.

Bare 51 prosent av de spurte oppga at de visste at røyking er hovedårsak til KOLS. Statistikken viser at tobakksrøyking står for 90 prosent av sykdomstilfellene.

Forebygges

KOLS kan forebygges - ikke kureres. Det er en uhelbredelig sykdom som hos røykere utvikler seg merkbart fra fylte 50-55 år, men utviklingen har faktisk pågått de siste 10-15 årene. Ifølge LHL er risikoen for å få KOLS sju ganger større hos røykere enn hos ikke-røykere. I alt er det mer enn 10 000 sykehusinnleggelser årlig på grunn av akutte forverringer av KOLS, men vel 30 prosent av de eldste pasientene dør etter to år på grunn av forverringer ved eller etter sykehusinnleggelsen, sa overlege Gulsvik.

De fysiske og psykiske virkninger kan begrenses ved at en pasient slutter å røyke, at han eller hun får stilt den riktige diagnosen, og at man kommer i gang med en medikamentell behandling og treningsprogrammer.

Årsaken til at det er så mye som seks av ti med KOLS ikke oppsøker lege for å få en diagnose, er at de betrakter sine problemer som “normale” ut fra at de er røykere, at de er kommet opp i årene, osv. Men det erkjennes også at leger med allmennpraksis må være mer aktive og plukke opp og anskueliggjøre for pasienten KOLS-symptomene, sier leder for fagrådet Lunger i praksis, Svein Høegh Henrichsen.

Pasienter kan også søke om behandlings- og rehabiliteringsopplegg ved Glitreklinikken og ved Granheim lungesenter i Vestre Gausdal.

(NTB)