Bare i løpet av 1900-tallet dukket hundrevis av nye, smittsomme sykdommer opp på kloden. Nå har engelske og amerikanske forskere undersøkt opprinnelsen og historien til hele 335 slike lidelser, som ble oppdaget mellom 1940 og 2004.

Dette arbeidet har gjort det lettere å vurdere hvordan velkjente risikofaktorer som befolkningstetthet påvirker sjansen for at en ny sykdom skal oppstå, skriver Nature.

Forskerne har lagd et globalt kart over stedene der det er særlig sannsynlig at nye sykdommer skal oppstå. De stemmer imidlertid ikke særlig godt med områdene som er mest overvåket i dag.

Nå mener forskerne at vi må lage en global overvåkningsstrategi, dersom vi skal være i stand til å oppdage nye utbrudd og stoppe dem før de har spredd seg til hele verden.

- Vi må tenke bredere, med en global visjon, sier leder av studien, Kate Jones fra Institute of Zoology i London.

Leter på feil sted

I dag er sykdomsovervåkningen mest intens i utviklede regioner som Europa, Nord-Amerika, Australia og deler av Asia. Grunnen er nok delvis at disse landene har råd til å holde vakt, men også at disse områdene var opprinnelsesstedet for mange nye sykdommer på 1900-tallet.

På dette tidspunktet opplevde USA, Vest-Europa, Japan og Australia at befolkningen ble større og tettere. Dessuten begynte menneskene å bruke stadig større mengder antibiotika. Begge disse faktorene kan ha drevet fram nye sykdommer, skriver Nature.

Men i dag er andre områder inne i en slik fase. Nå er risikoen for sykdomsutbrudd større i Afrika, Latin-Amerika og Sørøst-Asia, mener forskerne.

Spesielt utsatt er steder der befolkningen har tett kontakt med dyr.

Flest sykdommer fra ville dyr

Forskningen viste at hele 60 prosent av de 335 nye sykdommene var zoonoser - sykdommer som har blitt overført fra dyr. Og av disse zoonosene stammet 72 prosent fra ville dyr.

Både SARS, Nipah-viruset, fugleinfluensa, ebola og Vestnil-viruset er eksempler på slike sykdommer.

Forskerne mener vi trenger mer kunnskap om hvilke faktorer som fører til økt kontakt mellom mennesker og ville dyr, og hvordan sykdommer fra villdyr kan overføres til mennesker via husdyr.

De mener også det kan være viktig å verne områder med stort artsmangfold. Ved å hindre at menneskene flytter inn i slike områder, reduserer vi også risikoen for smitte ved kontakt mellom dyr og mennesker, skriver BBC.

Men samtidig bør vi altså lage et mer effektivt system for å overvåke stedene hvor nye, smittsomme sykdommer kan dukke opp, mener Kate Jones i følge Nature.

Hun minner oss om at alle er ille ute ved en verdensomspennende sykdomsepidemi.

- Vi er alle på den samme planeten - det er ingen steder å gjemme seg.

Referanse:

K. E. Jones, N. G. Patel, M. A. Levy, A. Storeygard, D. Balk, J. L. Gittleman & P. Daszak, Global trends in emerging infectious diseases, Nature, årgang 451, 21. februar 2008, s. 990-994.

Lenker:

Nature: Disease monitors ‘looking in the wrong places’

BBC: Map pinpoints disease ‘hotspots’