Marburg-utbruddet i Uige-provinsen i Angola er det største verden har sett siden det dødelige viruset ble oppdaget i 1967. De siste tellingene bekrefter at minst 205 mennesker er smittet, og at 180 av disse er døde. Dermed er dødstallene høyere enn de var under det forrige - og eneste - lignende angrepet fra skrekkviruset.

Og det er ikke bare omfanget av utbruddet som skremmer. Rapportene viser at sykdommen for øyeblikket har en dødelighet på mer enn 85 prosent, mens tallet vanligvis ligger rundt 25 prosent. I tillegg ser det ut til at unge er mer utsatt en normalt. Tre fjerdedeler av de rammede er barn under fem år.

Nå lurer forskerne på hvorfor.

Flere muligheter

Det er mulig at de ulike typene av viruset varierer i styrke, skriver Nature. Ebola - som er nært beslektet med Marburg-viruset - er kjent for å ha forskjellige sorter med svært varierende dødelighet. Det er også mulig at folk utsettes for ulike doser med virus.

Man skal heller ikke se bort ifra at den høye dødeligheten er en følge av at Angolas helsevesen er i elendig forfatning, skriver BBC. Noen mener også at dette kan være årsaken til at barn er spesielt utsatt.

Sprøyter og flaggermus

Mange spekulerer på om ungene kan ha blitt smittet igjennom skitne nåler, melder New Scientist. Kanskje i forbindelse med at de har fått vaksiner eller medisiner. Men fenomenet kan også skyldes flere andre forhold.

Det er mulig at barn har væremåter eller vaner som gjør dem mer utsatt for smitten, mener ekspertene. Kanskje de klatrer i trær og spiser frukt som har vært i kontakt med flaggermus? De små, flygende pattedyra står nemlig på lista over mistenkte smittekilder, selv om ingen er sikre på hvor viruset kommer fra.

Smittsom gullgruve

Ett av problemene med Marburg-viruset er nettopp at ingen vet hvor det stammer fra. Forskerne har funnet ut at vi mennesker kan smittes av infiserte aper, men sykdommen er omtrent like dødelig for apene som for oss. Så hvor holder viruset til mellom hvert utbrudd hos primatene?

Etter det siste store angrepet i Kongo mellom 1998 og 2000, var forskerne fremdeles ikke sikre på kilden. Men så godt som alle tilfellene av sykdommen kunne spores tilbake til mennesker som hadde vært inne i ei gullgruve. Derfor har ekspertene en mistanke til at dyr som lever under jorda kan bære viruset med seg. For eksempel flaggermus.

Men før forskerne kan sette i gang etterforskningen for å finne de egentlige synderne, må helsearbeiderne få kontroll over situasjonen. Det er ingen enkel sak.

Fremdeles ikke under kontroll

På fredag var alle de mobile overvåkningsenhetene i regionen ute av drift, skriver Verdens Helseorganisasjon (WHO) i ei pressemelding. Kjøretøyene er blitt ødelagt under angrep fra lokalbefolkningen.

Folk flest forstår lite av hvordan sykdommen virker, men de fryktelige symptomene og den høye dødeligheten sprer redsel i hele området. Siden de fleste som blir smittet dør, ser ikke lokalbefolkningen noen stor verdi av å tilkalle lege eller dra til sykehus. Dermed blir det også vanskelig å oppdage alle de nye tilfellene, og å hindre videre spredning.

Nå frykter både folk og forskere at epidemien skal nå hovedstaden Luanda, der det bor mer enn fire millioner mennesker. Flere smittede har flyktet innover mot byen, før de døde, skriver New Scientist.

Skal man få kontroll over utbrudd av blødningsfeber i afrikanske land er det svært viktig at de rammede samfunnene engasjerer seg, sier WHO. Derfor må vi ta hensyn til lokalbefolkningens tro og ritualer. Først da får vi formidlet de viktigste beskjedene: For å hindre at flere blir smittet må alle som steller syke unngå kontakt med blod og andre kroppsvæsker, og ingen må ta på likene.

Lenker:

Nature: Marburg’s behaviour bewilders scientists
New Scientist: Deadly fever claims yet more lives in Angola
BBC: Angola struggles to cope with virus
Verdens Helseorganisasjon: Marburg haemorrhagic fever in Angola - update 9