Ebola

Symptomer: Plutselig feber, intens slapphet og smerter i musklene, hodet og halsen, fulgt av oppkast, diaré, utslett, svekket nyre- og leverfunksjon, og i noen tilfeller både indre og ytre blødninger.
Utsatte områder: Regnskogområder i Afrika.
Smittevei: Igjennom kontakt med kroppsvæsker som blod, spytt og oppkast.
Inkubasjonstid: To til 21 dager.
Dødelighet: 50 til 90 prosent av de smittede dør.
Døde årlig: Varierer fra ingen til over 400. Siden 1976 har 1287 mennesker dødd.
Behandling: Det finnes ingen medisiner eller vaksiner.
Tiltak: Isolere smittede og beskytte helsearbeidere.

Marburg

Symptomer: Marburgviruset er en slektning av Ebola-viruset. De første symptomene er høy feber, smerter i hode og muskler, kvalme og oppkast. Etter hvert kan pasientene få kraftig diaré, utslett og store blødninger.
Utsatte områder: Viruset er sjeldent og finnes bare i Afrika.
Smittevei: Gjennom kontakt med kroppsvæsker.
Inkubasjonstid: Tre til 9 dager.
Dødelighet: Omkring 25 prosent.
Døde årlig: Varierer fra ingen til mellom 100 og 200.
Behandling: Det finnes ingen medisiner eller vaksiner.
Tiltak: Isolere smittede og beskytte helsearbeidere.

Gulfeber

Symptomer: Akutt fase: Feber, smerter i ryggen og hodet, skjelvetokter, kvalme og oppkast. Disse går over etter tre til fire dager, men i 15 prosent av tilfellene etterfølges den av en toksisk fase, med feber, gulsott og magesmerter. Noen får også nyresvikt og blødninger fra nese, munn, øyne og mage.
Utsatte områder: Afrika og Sør-Amerika.
Smittevei: Via infisert mygg.
Inkubasjonstid: Tre til 6 dager.
Dødelighet: Omtrent 10 prosent. 50 prosent av de som opplever den toksiske fasen dør.
Døde årlig: Rundt 30 000.
Behandling: Det finnes effektiv vaksine, men ingen medisiner.
Tiltak: Alle som oppholder seg i utsatte områder bør vaksineres. Smitten kan unngås ved å holde myggen unna.

Dengue

Symptomer: Denguefeber gir influensalignende symptomer. Hos noen av de smittede utvikler det seg blødningsfeber, med høy feber, forstørret lever og blødninger og i verste fall sirkulasjonssvikt.
Utsatte områder: Tropiske og subtropiske strøk, særlig i Sørøst-Asia og de vestlige stillehavslandene.
Smittevei: Via infisert mygg.
Inkubasjonstid: To til 7 dager.
Dødelighet: Blant de som utvikler blødningsfeber dør 2,5 prosent. Men dødeligheten er svært avhengig av at pasientene får stell. Uten pleie er dødeligheten oppe i 20 prosent, men kan senkes til under én prosent med godt tilsyn.
Døde årlig: Tallene er usikre, men kan komme opp mot 24 000.
Behandling: Det finner ingen medisiner mot dengueviruset, men god pleie kan dødeligheten reduseres betydelig.
Tiltak: Ingen myggestikk, ingen smitte. Forskerne jobber også med å utvikle vaksine.

Vest Nil-viruset

Symptomer: De fleste som smittes får ingen symptomer, men de som blir syke får feber, svekkede muskler, stiv nakke, hodepine og kvalme. Pasientene kan også bli omtåket og få lammelser.
Utsatte områder: Kan opptre i både Afrika, Europa og USA.
Smittevei: Via infisert mygg.
Inkubasjonstid: Tre til 14 dager.
Behandling: Det finnes ingen vaksiner eller medisiner.
Tiltak: Den sikreste måten å beskytte seg mot vest nil-viruset er å unngå myggestikk.

HIV

Symptomer: Influensalignende symptomer like etter at viruset er kommet inn i kroppen. Så kan det følge en lang symptomfri periode. Senere blir den HIV-smittede sårbar overfor en rekke forskjellige infeksjoner.
Smittevei: ved seksuell omgang, bruk av infiserte sprøyter og ved blodoverføringer.
Inkubasjonstid: Kan være mange år.
Døde årlig: Over tre millioner i 2004.
Behandling: HIV kan ikke kureres, men det finnes en rekke medisiner som kan hemme viruset.
Tiltak: Forskerne jobber intenst for å finne vaksiner og bedre medisiner. Informasjon om smitte og prevensjon vil også kunne redusere antallet nye HIV-smittede.

Influensa

Symptomer: Feber, muskelsmerter, hodepine, uvelhet, tørr hoste, sår hals og rennende nese.
Smittevei: Via ørsmå dråper som spres i lufta når pasienten hoster, nyser eller snakker.
Inkubasjonstid: én til 4 dager.
Døde årlig: Antagelig omkring 250 000 til 500 000, stort sett eldre mennesker.
Behandling: Det kan utvikles spesifikke vaksiner for hvert utbrudd, men disse gir ikke immunitet i senere epidemier. Det finnes også medisiner som hindrer at viruset formerer seg. Disse kan stoppe infeksjonen eller gjøre sykdomsforløpet kortere.

Kilder:

Verdens Helseorganisasjon(WHO) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC).