Eksakt hva som vil skje i framtida med viruset H5N1, bedre kjent som fugleviruset, kan ingen si helt sikkert i dag.

Virus er uforutsigbare. Men sikkert er det i hvert fall at alvorlige sykdommer til alle tider har skapt uro, engstelse og redsel hos mennesket.

Og frykten blir ikke nødvendigvis dempet av at nyhetsmeldinger om fugleinfluensaen hagler rundt ørene våre hver eneste dag.

Sykdomsfrykten

- Frykten for sykdom oppstår særlig når den framstilles som livstruende, uten at man kan si noe helt sikkert om hvordan man kan gardere seg mot den, eller hvem som vil bli rammet.

Det sier Arnulf Kolstad, professor i sosial- og samfunnspsykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Rapporter om stadig spredning, forskere med munnbind, fugleflokker som utryddes og tap av menneskeliv gjør sterkt inntrykk. Mange engster seg for hvordan fugleinfluensaen kan komme til å virke inn på dagliglivet deres. De føler frykten på kroppen.

Medienes viktige rolle

I det moderne samfunnet skulle man tro at folk er mer opplyst enn tidligere og bedre rustet til å tåle sykdomsfrykt. Men selv en informasjonsflom fra media behøver ikke dempe frykten - snarere kan den forsterkes.

- Derfor har media en veldig viktig oppgave og et stort ansvar i å sørge for å unngå framstillinger som skaper unødig frykt, og myndigheten bør også være med, ta grep og sørge for god og saklig innformasjon.

- Den skal ikke formidles slik at folk bagatelliserer fugleinfluensa, men heller ikke slik at unødig engstelse skapes, sier Kolstad.

Skremt av “invasjon”

Kolstad minner om hvor lett det kan være å skremme opp folket. Han viser til det klassiske eksempelet der en radiostasjon i USA den 30. oktober 1938 sendte Orson Welles’ dramatiserte hørespillversjon av H.G Wells romanklassiker “War of the Worlds”.

Verden invaderes av utenomjordiske vesener fra Mars, og panikken var et faktum.

- Det radioprogrammet skremte opp en hel nasjon. Framstiller vi det slik at en ny Svartedauden eller Spanskesyken nå lurer rett rundt hjørnet, er det ikke så rart at folk blir redde. Men foreløpig er jo viruset bare et fuglevirus, understreker professoren ved NTNU.

Likevel; nå om dagen er kanskje frykten hos folk flest større for å dø av fugleinfluensa enn å bli påkjørt av en bil - selv om den reelle faren for å bli påkjørt er langt større.

Frykt uten reell grunn

Noen ganger undervurderer vi farer, og føler ikke frykt når vi burde. Men også det motsatte kan være tilfelle. Vi frykter noe uten reell grunn.

Kolstad trekker en parallell tilbake til tiden da både forskere, og folk flest, hadde langt mindre kunnskap om hiv og aids enn i dag. Ute i folket hersket usikkerhet, frykt og fordommer.

- Men etter hvert som sykdommen ble knyttet til smitte gjennom blod, seksuell omgang og bruk av urene sprøyter, roet tingene seg ned. Folk fikk mer kunnskap. Dette er et eksempel på at opplysning også heldigvis virker fryktdempende, sier han.

Overdrivelse og bagatellisering

Den kraftige eksponeringen og informasjonsmengden gjennom medias dekning og helsemyndighetenes opplysning i forbindelse med fugleinfluensa, kan med andre ord være svært nyttig for folk.

Men det kan også bli for mye å håndtere, og informasjonen kanskje særlig i media, er ikke alltid like presis og balansert. Med uoversiktligheten og overdimensjonering kan frykten komme snikende.

- Vi ser det veldig tydelig i forbindelse med nye sykdommer. De smitter, det jaktes på vaksiner og mer eller mindre overdrevne medieoppslag av katastrofe- og krisetypen er med på å skape frykt.

- Frykten er smittsom

- Så kan man også si det er positivt at folk blir oppmerksomme og tar situasjonen på alvor ved at aviser, tv-, radio- og internettmedier følger utviklingen. Men blir man for redd, kan det bli en ulempe.

- Folk kan fungere dårligere i hverdagen, og engste barna unødig. Da kan det i verste fall utvikle seg til en slags “massepsykose”, ettersom frykten også er smittsom, mener professoren.

- Derfor er det så viktig at media og myndigheter framstiller fugleinfluensaen som en fare det er viktig å reagere adekvat på. Influensaen representerer en fare som verken må overdrives eller bagatelliseres av de som er avsendere for informasjonen, sier Kolstad.

Kina og Norge

Professoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har bodd et år i Kina. Og selv om Kolstad ikke har fulgt hele medieforløpet her hjemme i Norge i detalj, har han merket seg visse forskjeller i reaksjonene ute og hjemme.

- Kineserne er nok ikke redde på samme måte som en del er i Norge. Kanskje fordi de ikke lever et så beskyttet liv som i Vesten og akseptere at livet medfører farer og trusler.

- Forskjellen kan også skyldes den store informasjonsmengden vi utsettes for. Det gjelder for mediene å holde hodene kalde, sier Kolstad.

Evnen til å føle frykt

- Hva er angst og frykt?

- Angst er en generell følelse av redsel uten noe spesifikk årsak eller noe objekt. Når mennesket opplever frykt, er redselen knyttet til noe som er konkret og spesifikt - som i tilfellet med fugleinfluensaen.

- Og det er på ingen måte unaturlig at vi opplever frykt. Vi lever alle et liv der frykten av og til melder seg som en normal og sunn reaksjon. Hadde vi ikke hatt evnen til å føle frykten, ville det sett dårlig ut for menneskets framtid. Vi bruker frykt til å vurdere farer og beskytte oss, sier Kolstad.

Et sentralt poeng blir dermed hva vi frykter - og i hvilken grad vi har grunn til å frykte det vi gjør. Dermed blir redselen for fugleinfluensa et spørsmål om folk flest skal gå rundt som skjelvende aspeløv, og se for seg en alt for tidlig død.

- Ikke grunn til bekymring nå

- Bør vi, på bakgrunn av hva forskere i dag vet om fugleinfluensaen, bruke tid og krefter på å frykte den?

- Jeg mener svaret må bli et klart nei. Generelt vil jeg si at det langt fra er sikkert at den beste forholdsregel er å bli engstelig, og ta sorgene på forskudd. Jeg synes faktisk det uansett hva vi står overfor er en veldig dårlig idé å ta sorgene på forskudd.

- Jeg synes ikke det er noen grunn til å bekymre seg nå. Vi må også innse begrensningene i våre egne muligheter til å påvirke visse situasjoner. Fugleinfluensaen er velkjent hos WHO, forskere og helsemyndigheter som har mulighet til å forstå faren på en helt annen måte enn folk flest, sier Kolstad.

- Vi skal ikke alltid stole blindt på autoriteter, men på dette området mener jeg at vi kan gjøre det. På samme måte som vi stoler på kirurgen som opererer kneet, mener jeg vi kan stole på de som arbeider faglig med fuglevirus, fortsetter professoren.

- Har vi for mye unødig frykt i samfunnet vårt?

- Vi har i hvert fall et veldig sterkt fokus på sykdom, og mange mener dét i seg selv kan føre til sykdom. Jeg synes ikke det er noen god idé å tenke på alt som er farlig. Vi serveres nok informasjon gjennom media der vi får vite at livet er farlig.

Lidelse og død

- Hva frykter vi mest av alt?

- Det som ligger i bunnen er frykten for å dø eller pådra seg en alvorlig sykdom som gir stor lidelse. Angsten for å dø har neppe vært større noen gang, av en eller annen mystisk grunn.

- Jeg mente ikke det siste ironisk på noen som helst måte, jeg tenkte på det at vi lever lengre enn i tidligere tider, og at livet materielt sett er bedre enn før, sier Kolstad.

Professoren mener at mange kan ha nytte av å tenke gjennom årsakene til at vi er redde.

- Gjør vi det, tror jeg vi ville komme fram til at det er nødvendig for alle mennesker å dø. Det faktum må vi akseptere, og så må vi i stedet være glade for den tiden vi har.

- Selv er jeg ikke bekymret for fugleinfluensaen for fem øre. Men så er jo ikke jeg redd for å dø.