- Kortere liv uten dyreforsøk

Skal vi fortsette med medisinske forsøk på dyr, eller skal vi la være å utvikle medisiner mot alvorlige sykdommer?

Publisert

Forsøk med dyr

- De fleste forsøkene som foretas under utviklingen av ny medisin, gjøres på mus eller rotter.

- I noen tilfeller foregår utprøvingen på aper, før medisinen gis til mennesker. Dette gjøres ikke i Norge.

- Griser kan bli brukt blant kirurger som skal øve seg på nye operasjonsteknikker, under full bedøvelse. Disse avlives under anestesi, og «merker» således ikke noe til inngrepet.

- På Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen ble 7072 mus rotter, gris og amfibier brukt som forskningsobjekter i 2006. Dette utgjør rundt én prosent av alle forsøksdyr som brukes i Norge når fisk er regnet med.

- RRR: De tre R-ene skal være langt fremme i bevisstheten hos alle som driver med forsøksdyr, og de står for Replacement (erstatningsalternativer for dyreforsøk), Reduction (tilstrebe å redusere antallet forsøksdyr) og Refinement (utføre forsøk på dyr så skånsomt som mulig). Aurora Brønstad deltok nylig på en verdenskongress i Japan som hadde dette som hovedtema. I Norge er et nasjonalt senter for 3R under etablering.

- Dette er kjernespørsmålet i debatten om dyreforsøk, mener professor Rolf Bjerkvig.

- Uten dyreforsøk innen medisinsk forskning ville Norges befolkning hatt en gjennomsnittlig levealder på mellom 40 og 50 år, hevder han.

- I ytterste konsekvens burde de som er helt prinsipielt i mot dyreforsøk, aldri ta medisiner av noe slag. For i praksis er alt man får kjøpt på apoteket, utviklet ved hjelp av testing på dyr.

Kan ikke erstattes

- Kunne den medisinske forskningen har vært drevet på samme nivå i dag med færre dyreforsøk, eller erstatning for disse?

- Nei. For å diskutere nødvendigheten av medisinske forsøk på dyr, må vi se på hva kroppen faktisk er. Når noen hevder at vi kan dyrke celler og cellekulturer for å få en biologisk forståelse, tar de ikke i betraktning at kroppen består av billioner av celler, som danner vev, organer og til slutt organsystemer, altså samhandling organene i mellom.

- Først da har vi hele kroppen under ett. Medisinske forsøk kan ikke utprøves fullt og helt uten at hele systemet er med i undersøkelsen, sier Bjerkvig.

- I såkalte in vitro-forsøk dyrker vi cellekulturer utenfor kroppen, dette gjøres det mye av i dag. Vi kan også lage vev, eller det som ligner på vev, utenfor kroppen. Dette er en del av cellebiologien, men selve fysiologien kan vi ikke konstruere - vi kan ikke lage organer, eller organsystemer.

- Å teste en medisin bare på cellenivå, slå fast at den virker, og siden gi den rett til pasienter, ville være uetisk. Det kan i verste fall drepe mennesker. Derfor må vi bruke dyr som en omvei for å finne ut hvordan medisinen virker på hele organismen, og om den eventuelt gir bivirkninger, sier Bjerkvig.

Og her oppstår det kjente dilemmaet: Er det mer etisk å gjøre noe overfor dyr, som vi regner for uetisk å gjøre med mennesker?

Viktige dyrevernere

PhD og overveterinær på Dyreavdelingene ved Universitetet i Bergen, Aurora Brønstad, har ansvaret for og overoppsyn over alle forsøksdyrene til universitetet. Både Brønstad og Bjerkvig påpeker at det har skjedd en utvikling i synet på dyr som forsøksobjekter.

"Professor Rolf Bjerkvig (t.v.), overveterinær Aurora Bjørnstad og førsteamanuensis Frits Thorsen studerer skjermbildet av rottehjernen som blir scannet i en kraftig MR-maskin i rommet ved siden av."
"Professor Rolf Bjerkvig (t.v.), overveterinær Aurora Bjørnstad og førsteamanuensis Frits Thorsen studerer skjermbildet av rottehjernen som blir scannet i en kraftig MR-maskin i rommet ved siden av."


- Regelverket er blitt strengere, og slik skal det være. Vi må ha en høy etisk bevissthet rundt det vi holder på med, sier Bjerkvig. Brønstad legger til at studentene er opptatt av smertebehandling og veldig interesserte i hvordan smerte kan forebygges.

Utviklingen har ikke skjedd i et vakuum, men i et samspill mellom lovgivere, forskere og dyrevernsorganisasjoner. Organisasjonene gjør en svært viktig jobb, mener Bjerkvig.

Kritisk vs fanatisk

- Det er viktig å være kritiske, slik dyrevernsorganisasjonene er. Men det er forskjell på å være kritiske og å være fanatiske, sier han, og henviser til ekstremister i andre land som gjør hva som helst på dyrenes vegne, inklusiv å true og sjikanere forskere som driver med forsøk på dyr, sier Bjerkvig.

Bjerkvig møter sjelden skepsis fra omverdenen i sammenheng med jobben som kreftforsker. De fleste som har sett kreftpasienters lidelser har stor forståelse for at det må forskes på feltet, og dermed bruke metoder som inkluderer forsøk på dyr. Men han understreker at det er ikke noe de som forskere nyter å gjøre.

- Det er ikke slik at vi gnir oss i hendene og gleder oss til å gå løs på dyrene. Dette er en nødvendig del av forskningen vår. Vi som holder på med det, vet at alle forsøksdyr skal behandles med respekt og så skånsomt som mulig, og at det etiske regelverket blir fulgt.

Korrigerer hverandre

I følge Bjerkvig representerer dyreteknikerne, de som passer på og steller dyrene, ofte et viktig korreks overfor forskerne. Teknikerne er i nærkontakt med dyrene og har et tett forhold til dem. De kjenner dyrenes normalatferd og ser også hvordan dyrene har det etter forsøk.

Og de sier fra hvis man beveger seg mot grensen til hva man kan godta av at dyr blir påført av ubehag. Denne korrigeringen skjer hele tiden, og det er en styrke for den etiske bevisstheten hos alle som arbeider med forsøksdyr.

Forskriftene krever at det brukes anestesi og smertebehandling under forsøk.

- Det skal veldig gode grunner til for å fravike dette prinsippet, og vi har ikke hatt noen slike tilfeller i min tid på Dyreavdelingene. Det hender likevel at dyrene blir avlivet, ikke så ofte på grunn av smerte, men fordi de utvikler andre symptomer for eksempel som følge av en krefttilstand, sier Brønstad.

- Fisk utgjør 97 prosent av forsøkene på dyr i Norge. Hva vet vi om fisk og deres evne til å føle smerte?

- Studier viser at fisk som får samme smertestillende medikamenter som brukes til mennesker i forbindelse med ulike inngrep, vokser og utvikler seg bedre enn fisk som ikke får smertestillende. Smertefulle inngrep og stress av fisken påvirker atferd til fisken på en negativ måte.

Livet i bur og binge

Vivarium, Haukeland Universitetssykehus: En fin og hvit rottepike ligger bedøvet og intetanende i en kjempestor MR-maskin og får hjernen sin scannet. På et kontor innenfor sitter førsteamanuensis Frits Thorsen og studerer tverrsnittet av den lille rottehjernen på en pc-skjerm.

"Litt fortumlet etter bedøvelsen som måtte til for å ligge stille i MR-maskinen. Rotten blir brukt i kreftforskningen ved UiB og Haukeland Universitetssykehus. Foto: Paul Sigve Amundsen"
"Litt fortumlet etter bedøvelsen som måtte til for å ligge stille i MR-maskinen. Rotten blir brukt i kreftforskningen ved UiB og Haukeland Universitetssykehus. Foto: Paul Sigve Amundsen"


På skjermen ser vi merke etter hvor kreftceller ble injisert for en tid siden. Ennå har de ikke utviklet seg til en svulst som det kan forskes på.

Rotten sin hjerterytme blir monitorert på en annen skjerm, og på den måten ser Thorsen til enhver tid hvordan dyret har det. Temperaturen sjekkes også underveis i undersøkelsen.

Straks undersøkelsen er ferdig, tas rotten varsomt ut, vekkes, og plasseres i buret med sine venner. Litt groggy de første par minuttene, men snart i full vigør og på jakt etter noe å spise.

MR-teknikken (magnetresonanstomografi) er eksempel på såkalt «refinement», forsøk som utføres med mindre plager for dyrene enn tidligere.

 

Ved å scanne dyret, kan man oppdage svulsten og avslutte forsøket - altså avlive - før dyret får symptomer på sykdommen. Tidligere måtte man, for å få nytte av forsøket, kanskje vente til dyret gikk skjevt eller fikk andre ytre tegn på at det var oppstått en svulst, noe som innebar lidelse.

Universitetet i Bergen har brukt 9 millioner kroner på den nye MR-maskinen til forsøksvirksomheten.

- Bruken av MR i forsøkene har en tosidig rolle. På den ene siden får vi utviklet MR-teknikken til gagn for mennesker, og på den andre siden skåner vi dyrene mer. Blant annet utvikles nye metoder innen bruk kontrastvæske på kreftpasienter som skal MR-scannes. Da brukes dyr til forsøk i disse metodene, sier Aurora Brønstad.

I et annet bur bor to genmanipulerte mus. Disse kommer fra en musemor som fikk puttet et gen fra en fluoriserende organisme som vokser i havet, inn i et befruktet egg. Musene som dannes vil, slik som organismene i havet, lyse opp når de blir truffet av UV-stråler.

Når musene blir injisert med kreftceller kan man lettere følge kreftsvulstens vekst og utvikling. De fluoriserende musene har det ikke annerledes enn andre forsøksmus med kreft i kroppen, selv om de altså får en helt spesiell farge under UV-lampen.

Trygg musikk

Nede i kjelleren ligger to rosa griser og slapper av i bingen. De er vant til mennesker, og stresses ikke over fremmed besøk. På radioen i gangen utenfor høres programmet Norgesglasset, og Bee Gees spilles for full styrke.

Det vi et øyeblikk tror er underholdning for en tunghørt dyretekniker, er egentlig trygghetsskapende lyder for grisene, som heller skal høre radio enn å stresses av dører som smeller igjen i korridorene. Høytspillingen kamuflerer også støyen fra byggearbeidene utenfor, forteller Brønstad.

Grisene lever godt frem til de bedøves i bingen og under full narkose blir objekter for kirurger som skal prøve ut nye hjerteoperasjonsmetoder. Når operasjonen er over, har grisene hørt Barry Gibb for siste gang og avlives under anestesi.

"Disse to unge grisene skal hjerteopereres i «autentsike» omgivelser i et velutstyrt operasjonsrom, for å gi hjertekiruger øvelse i nye operasjonsteknikker. Foto: UiB"
"Disse to unge grisene skal hjerteopereres i «autentsike» omgivelser i et velutstyrt operasjonsrom, for å gi hjertekiruger øvelse i nye operasjonsteknikker. Foto: UiB"