Diabeteskamp med oppsøkende midler

Helsevesenet og Diabetesforbundet må aktivt oppsøke innvandrermiljøer for å bekjempe diabetes, mener forsker og lege Bernadette Kumar. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bernadette Kumar. Foto: Sidsel Valum.

– Etniske nordmenn oppsøker selv helsevesenet. Det gjør ikke store deler av innvandrerne. Derfor er det nødvendig å ha en helt annen strategi for å bekjempe den alvorlig høye forekomsten av diabetes og økende fedme i disse gruppene. Ikke minst gjelder det en forening som Diabetesforbundet.

- Mange innvandrere er ikke vant til å motta hjelp fra andre enn sin nærmeste familie. Derfor er det viktig å bygge tillit, sier Kumar.

Hun er for tiden tilbake i fødebyen New Delhi, sammen med sine barn og ektefellen. Samtidig er hun ansatt i seksti prosent stilling ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

Hun pendler derfor mellom Oslo og New Delhi. I India arbeider hun i et engasjement i det norsk-indiske samarbeidsprosjektet (NIPI) for å redusere barnedødeligheten i India.

Etterlyser tiltak

I flere år har det vært kjent at forekomsten av diabetes er skyhøy blant innvandrere fra det indiske subkontinent i mange vestlige land.

I Norge begynte alarmklokkene for alvor å ringe da resultatene kom fra en norsk undersøkelse (MoRo-undersøkelsen, 2000).

Den viste at i befolkningen på Romsås i Oslo hadde 36 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene fra det indiske subkontinent diabetes.

I den norske befolkningen har man anslått at 2,3 prosent av alle kvinner og menn under 30 år, og 3,4 prosent av dem over 30 år, har diabetes.

Avhandling viser markante ulikheter

I sin doktoravhandling (2006) har Bernadette Kumar undersøkt utbredelsen av overvekt, metabolsk syndrom og risiko for hjerte- og karsykdommer blant innvandrere i Oslo. 
 
Resultatene fra hennes undersøkelser viser markante ulikheter i utbredelsen av fedme og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant innvandrere fra forskjellige land.

Blant kvinner fra Pakistan fant hun at fire ganger så mange var overvektige (39,8 prosent med BMI over 30) sammenliknet med etnisk norske kvinner (11,6 prosent).

I sin doktoravhandling understreker Bernadette Kumar at det er behov for helt nye strategier fra helsemyndighetene.

Norsk helsepolitikk har i dag ingen strategi for å møte utfordringen med at store grupper av innvandrere har langt større risiko for både diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Gener og miljø

Hvorfor er forekomsten av diabetes så høy blant innvandrere fra det indiske subkontinent? Er folk fra India og nabolandene mer genetisk disponert for diabetes?

Studier av immigranter til Storbritannia, USA og andre vestlige land fikk forskere verden over til å stille spørsmålet, som ingen ennå har gitt sikkert svar på.

I India har myndighetene først ganske nylig fått opp øynene den store utbredelsen av diabetes, som har eksplodert i skyggen av andre og mer akutte helseproblemer, som malaria og infeksjonssykdommer.

– Jeg er opptatt av interaksjon mellom gener og miljø, sier Bernadette Kumar.

Kosthold og livsstil

I arbeidet med sin doktorgrad undersøkte hun blant annet hvordan migrasjon har påvirket kosthold og livsstil blant innvandrere i Norge.

Akhtar Hussain. Foto: Sidsel Valum.

I India pågår flere studier for å avdekke mulige sammenhenger mellom gener og miljø, ved blant annet studier av migrasjon fra landsbygd til by.
 

–Tidspunktet i India nå er interessant på mange måter. Det skjer mye spennende forskning her, og vi i Norge burde samarbeide mer med forskere og forskningsinstitusjoner i India, sier Kumar.

Diabetes og underernæring

Ved Universitetet i Oslo pågår det forskning i samarbeid med forskere i Bangladesh (naboland til India) som har vist at mennesker som er underernært har økt risiko for diabetes.

– Vår forskning har vist at underernæring øker risikoen for diabetes, sier professor Akhtar Hussain ved seksjonen for internasjonal helse, Universitetet i Oslo.

Mennesker som har en BMI på 17 eller mindre defineres som underernærte.

Prosjekter han deltar i kartlegger sammenhenger mellom underernæring, lav fødselsvekt og diabetes. Barn av mødre som er underernærte, og som fødes med liten fødselsvekt, møter livet med mindre indre organer i kroppen.
 
Fedme rundt magen

Deres bukspyttkjertel (og evne til å produsere nok insulin) er fortsatt liten, selv om de utvikler overvekt senere i livet. Forskere som Akhtar Hussain spør om det kan forklare noe av grunnen til at mennesker fra det indiske subkontinent har større risiko for diabetes.

Hussain understreker at folk fra det indiske subkontinent har en annen fordeling av fett i kroppen, som medfører høyere risiko for diabetes ved lavere BMI. Om årsaken er genetisk eller sosioøkonomisk vet man ennå ikke.

BMI brukes gjerne som en målestokk for overvekt og fare for å utvikle diabetes. Det er kjent at mennesker fra det indiske subkontinent har høyere andel av fett i kroppen.

Mange kan være slanke, men ha fedme rundt magen. WHO anbefaler at fedme rundt livet brukes som en bedre målestokk for overvekt og risiko for diabetes.

– I Bangladesh ser vi at mennesker i 20-årene har en risiko for diabetes som tilsvarer en europeer i 60-årene, sier Akhtar Hussain. 

Artikkelen har stått på trykk i Bladet Diabetes, nr. 3/2008
 

Powered by Labrador CMS