Diabetes brer om seg i nyrike Asia

Stadig flere asiater rykker opp i middelklassen og nyter alt det søte liv bringer med seg. Det får negative følger for mange.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En cheeseburger den ene dagen, en lasagne den andre, og pommes frites istedenfor en bolle med nudler.

Den økende velstanden som flere og flere asiater tar del i, fører til at det tradisjonelle, asiatiske kostholdet med mye grønnsaker og ris taper for mat som er stappfull av usunt mettet fett.

Mye større risiko

Nye matvaner kombinert med en mindre aktiv livsstil fører til at mange asiater blir overvektige, og det igjen har ført til at antall diabetestilfeller har eksplodert.

Helseeksperter mener at asiater har seks ganger større risiko enn hvite for å få diabetes 2, fordi asiatene gjennom århundrer med fettfattig kost har utviklet kropper som ikke er vant til å håndtere mye fett.

- Hvis du tidligere har levd et fattig liv og så hurtig går over til et liv i overflod, er du veldig utsatt, sier Clive Cockram, professor i medisin ved det kinesiske universitetet i Hongkong.

Dødelig

Diabetes 2 er en kronisk sykdom som kan være dødelig, og eksperter frykter at utbredelsen av sykdommen kan få et epidemisk omfang over hele Asia og i asiatiske samfunn i Vesten.

- Det er flere som har diabetes enn aids, og diabetes vil snart være det største helseproblemet i utviklingsland, sier lege og diabetesekspert Shirine Boardman ved Warwick-sykehuset i Storbritannia.

I dag har anslagsvis 67 millioner mennesker i det vestlige stillehavsområdet, en region som strekker seg fra Mongolia og Japan i nord til New Zealand i sør, fått diagnosen diabetes 2.

Foreløpige beregninger viser at tallet vil være 100 millioner i 2025.

Velstand

Utbredelsen av diabetes går hånd i hånd med den økonomiske boomen i Kina og India, en vekst som har ført velstand inn i mange fattige familier i de to mest folkerike landene i verden. Sammenhengen har en enkel forklaring, ifølge ekspertene.

Med mer penger kan folk kjøpe seg mer mat og samtidig slippe å slite seg ut på hardt fysisk arbeid.

- En teori går ut på at sult og hungersnød beskytter mot diabetes, sier den britiske diabeteseksperten Kirpal Marwa. Det er professor Clive Cockram enig i.

- Den menneskelige organismen har utviklet seg rundt en rekke forsvarsmekanismer som i bunn og grunn har utviklet seg gjennom årtusener for å beskytte oss mot sult og sykdommer, og fra å bli jaktet på og spist, forklarer Cockram.

- Disse mekanismene klarer ikke å beskytte oss mot dagens levesett og miljøpåvirkning, nemlig overflod av mat, som er eksakt motsatt av hva kroppene våre er programmert til.

Feilernært

Ifølge denne teorien er sannsynligheten stor for at et feilernært foster vil utvikle en mindre bukspyttkjertel enn normalt, noe som fører til at vedkommende senere i livet vil få store problemer med å håndtere en diett med mye sukker og fett.

Bukspyttkjertelen produserer insulin som hjelper oss med å bruke og lagre sukker.

Men når kroppen ikke produserer nok insulin eller ikke klarer å bruke insulinet riktig, klarer den ikke å lagre sukkeret på riktig måte. Sukkeret havner i stedet i blodet, noe som resulterer i diabetes.

Tall fra Det internasjonale diabetesforbundet (IDF) viser at det i dag er 246 millioner mennesker i verden som lider av diabetes. I 2025 vil tallet ha steget til 380 millioner. Hvert år dør tre millioner mennesker av sykdommen.

(NTB/Hege Pauline Hovig)

Powered by Labrador CMS