Annonse

Modifisert mygg kan ta siste stikk

Når genmodifiserte mygg og vanlige villmygg ble fôret på malariainfisert blod, taklet de modifiserte dette best. De viste seg sterkere og mer overlevelsesdyktige.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"En genmodifisert mygg som forskerne har gjort resistent mot malariaparasitten. Dermed vil slike mygg heller ikke kunne smitte oss mennesker. Myggen har grønt fluoriserende lys i synsfeltet, slik at forskerne i sine forsøk kan skille den fra vanlig villmygg. Foto: PNAS."




Enda en gang tenner forskere et visst håp om at genmodifiserte mygg kan bli en fremtidig strategi i kampen mot malaria.

Malaria er en livstruende parasittsykdom som blir overført gjennom nettopp myggstikk, men myggen kan altså bli en hjelper likevel. Sykdommen tar livet av mer enn én million mennesker årlig, og de store epidemiene rammer særlig Afrika.

Forskerne bak den nye studien er hjemmehørende ved Bloomberg School of Public Health og Malaria Research Institute ved Johns Hopkins University, USA.

Forsøkene har i praksis bestått i å introdusere transgene mygg, som er resistente mot malariaparasitten, i populasjoner av vanlige mygg.

Transgene produserte flere avkom

Like store mengder av de to myggtypene ble i laboratorier fôret på blod fra malariainfiserte mus. Etter ni mygg-generasjoner hadde klart flest genmodifiserte mygg (70 prosent) overlevd forsøket. Dette er altså mygg som ikke kan overføre malaria til mennesker.

De produserte flere avkom, og hadde rett og slett bedre overlevelsesevne, ifølge studien, som ble publisert online i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) tirsdag.

Når villmyggen og den modifiserte myggen fikk blod som ikke var infisert, var de derimot jevnbyrdige.

Flere problemer med transgen mygg

Ennå kan det altså være være langt frem til en endelig løsning - hvis den noen gang kommer. Det forskerne har gjort i den nye studien er i praksis å etablere en rettesnor for fremtidige tester som er mer epidemologisk relevante.

At den transgene myggen både var sterk og resistent mot malariaparasitten virker lovende, men flere problemer ryddes av veien før modifiserte mygg eventuelt kan brukes i kampen mot malaria.

Å lage modifiserte varianter er ikke det vanskelige. En hovedutfordring består i å beholde motstandskraften mot smitte gjennom mange generasjoner.

En engelsk-italiensk studie publisert i tidsskriftet Science (2003), viste for eksempel at egenskapene som hindrer smitte den gangen forsvant etter 16 generasjoner. Dessuten mistet de modifiserte blodsugerne sitt fortrinn når de parret seg med ville kolleger.

Ikke aktuelt i felt foreløpig

Forskerne bak den nye studien understreker da også at mer forskning er nødvendig før modifiserte mygg kan brukes til å kontrollere malaria i felten, hvor bare en liten prosentandel av myggen utsettes for malariaparasitten.

Under slike forhold, altså utenfor laboratoriet, må i så fall de transgene små blodsugerne klare å utkonkurrere ville myggkolleger - selv om de ikke skulle bli eksponert for parasitten.

Samtidig anser også forskerne at potensielt negative effekter av å bruke genmodifiserte mygg, ikke vil overskygge fordelene ved unngå infisering av malariaparasitten.

Referanse:

Mauro T. Marrelli, Chaoyang Li, Jason L. Rasgon, Marcelo Jacobs-Lorena. Transgenic malaria-resistant mosquitoes have a fitness advantage when feeding on Plasmodium-infected blood. PNAS Online Early Edition, 19.-23. mars 2007.

"Hvem tar siste stikk? Forskerne vet ikke sikkert ennå. Myggen til venstre er i hvert fall genmodifisert, den til høyre er det ikke. Foto: PNAS."



 

Powered by Labrador CMS