Ingen sammenheng mellom treningsmengde og spiseforstyrrelser

Studenter som trener mange timer i uka er ikke mer utsatt for spiseforstyrrelser enn studenter som bare trener litt. Det er psyken det kommer an på.

Publisert

Det viser en spørreundersøkelse som er gjort blant 1 500 universitetsstudenter fra hele landet. Deltakerne representerte først og fremst mosjons- og breddeidretten, selv om en del hadde deltatt i konkurranser på ulike nivå.

Stipendiat Einar Kjelsås mener resultatene er oppsiktsvekkende.

- Vi har vært klar over at toppidrettsutøvere er en stor risikogruppe med høy forekomst av spiseforstyrrelser. Derfor har også mange antatt at personer som ikke er toppidrettsutøvere, men som trener flere timer enn gjennomsnittet i uka, ville være mer utsatt.

Psykisk press i toppidrett

"Einar Kjelsås ved NTNU har skrevet doktoravhandlingen «Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser i et ikke-klinisk utvalg»."
"Einar Kjelsås ved NTNU har skrevet doktoravhandlingen «Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser i et ikke-klinisk utvalg»."

Kjelsås mener forskjellen mellom toppidrett og breddeidrett, eller mosjonsidrett, kan være en av forklaringene. Rapporter viser at spiseforstyrrelser er spesielt vanlig i grener som turn, dansing, langrenn og friidrett hvor prestasjonen i større eller mindre grad er knytta til utøverens vekt.

- Slike utøvere kan lett komme i en ond psykisk sirkel hvor faktorer som prestasjonspress, trening og fokus på vekt, kropp og mat spiller inn. En person som trener aerobic eller jogger noen ganger i uka, vil kanskje ikke ha det på samme måte. For dem kan treningen lettere fungere som avkobling og lek, forklarer Kjelsås.

Like utsatt uansett mengde

Studentene svarte på et spørreskjema som antyder i hvilken grad de viser tegn til spiseforstyrrelser. De ga i tillegg opplysninger om sine treningsvaner. Og resultatene viser at det ikke spiller noen rolle om man finner fram treningsklærne et par ganger i uka eller hver dag:

  • Gjennomsnittlig trente studentene 3,5 timer i uka, noe som ble definert som normal aktivitet.
  • En av ti kvinner og to av ti menn trente mer enn sju timer i uka, og befant seg i høyaktivitetsgruppa.
  • Rundt 13 prosent av dem som trente mye, skåret høyt på testen som indikerer spiseforstyrrelser. Tilsvarende tall blant de med lite trening, var 15 prosent, altså svært likt.
  • Kvinnene som skåret høyt og de som skåret lavt på spiseforstyrret adferd, trente dessuten gjennomsnittlig like mange timer i uka.

Misfornøyd med kroppen

Likevel svarer både de mannlige og kvinnelige studentene at ønsket om å gå ned i vekt er en viktig grunn til at de trener.

- Enkelte synes kanskje de har noen kilo for mye, som de ønsker å trene bort, men det trenger ikke ha noen sammenheng med spiseforstyrrelser. Samtidig skal vi ikke glemme at det kan være et faresignal hvis fokuset på kropp og vekt blir overdrevet, sier Kjelsås.

Anspente og lite sosiale

Kjelsås har også sett på om det finnes noen sammenheng mellom kjønn og personlighetstrekk. Generelt fant han flere veldig tydelige forskjeller, men da han plukket ut personer som skåret høyt på spiseforstyrrelser, viste det seg at kjønnsforskjellene nesten forsvant.

- Både menn og kvinner i denne gruppen hadde tydelige nevrotiske trekk. De var engstelige, anspente, lite sosiale og hadde skyldfølelse. Dette er i tråd med den internasjonale forskningen på området, forteller Kjelsås.

Ikke lenger et jenteproblem

"En undersøkelse blant ungdom i Sør-Trøndelag antyder at en av tre med spiseforstyrrelser, er gutter."
"En undersøkelse blant ungdom i Sør-Trøndelag antyder at en av tre med spiseforstyrrelser, er gutter."

Spiseforstyrrelser har i lang tid vært betraktet som et typisk jenteproblem. Tradisjonelt har ni av ti med spiseforstyrrelser vært jenter. Undersøkelser Kjelsås har gjort blant 1 960 ungdomsskoleelever i Sør-Trøndelag, antyder at guttene kommer etter for fullt:

18 prosent av jentene og 6,5 prosent av guttene havnet i gruppen som indikerte forstyrret spiseadferd. Det betyr at hele en av tre er gutter.

- Det er viktig å poengtere at disse tallene er basert på selvrapportering, som ofte gir noe høyere tall enn ved intervju. Analysene tyder likevel på at mange gutter kan ha større problemer med mat og kropp enn det man har trodd. Dette er hittil ukjente ting som det har vært gjort få studier på, forklarer Kjelsås.

Tynne tror de er tykke

I undersøkelsen fikk elevene spørsmål om hvordan de oppfatter sin egen kropp. Hele 32 prosent av jentene mente de var overvektige, mens bare 2,6 prosent ifølge standarddefinisjoner befinner seg i den gruppen.

- Det er et urovekkende høyt antall gutter og jenter som uttrykker overvekt, men som er normal- eller undervektige. Tallene forteller mye om hvordan unge har det i forhold til dagens kroppsidealer, mener Kjelsås.