Skjeletter skrønte om syfilis

Syfilisbefengte knokler kan ha løyet på alderen. Dermed sier siste kapittel i såga om syfilis at sykdommen kom til Europa med Columbus’ mannskap.

Published
Mann med syfilis, antageligvis lagd av Albrecht Dürer (1496). Årstallet 1484 refererer ikke til datoen for verket, men kanskje til en uheldig stjernestilling som kunne ha skylda for sykdommen. (Foto: PhilippN/Wikimedia Commons)
Mann med syfilis, antageligvis lagd av Albrecht Dürer (1496). Årstallet 1484 refererer ikke til datoen for verket, men kanskje til en uheldig stjernestilling som kunne ha skylda for sykdommen. (Foto: PhilippN/Wikimedia Commons)

For omtrent 500 år siden dukket en skrekkelig sykdom opp i Europa. Den kunne gi utslett, byller og galskap. For ikke å snakke om hvordan styggedommen kunne få de smittedes skjeletter til å smuldre i stykker.

Men hva var opphavet til denne seksuelt overførbare svøpen?

- Folk begynte å diskutere hvor den kom fra kort tid etterpå, og siden har de ikke sluttet, sier Molly Zuckermann fra Mississippi State University.

I dag vet vi at det er bakterien Treponema pallidum pallidum som er synderen bak sykdommen. Noen tror også de vet hvor mikroorganismen kom fra: Amerika.

Blindpassasjer

Hypotesen går ut på at en av syfilisbakteriens forgjengere ble med som blindpassasjer da Christopher Columbus og mannskapet hans vendte hjem fra Den nye verden. Den første registrerte europeiske epidemien herjet allerede i 1495.

Flere undersøkelser har støttet ideen og i 2008 publiserte Kristin Harper og kollegaer en omfattende genanalyse som også pekte i samme retning. Men det har vært en aldri så liten hake ved det hele:

Det har til stadighet dukket opp syfilisbefengte skjeletter som ser ut til å stamme fra tida før Columbus’ reise. Og skjeletter lyver vel ikke?

Ingen holdt mål

De kan i hvert fall villede, konkluderer Zuckerman og Harper, som nå har gått igjennom hele knokkelhaugen – eller i hvert fall forskningen på den – på nytt.

Det viste seg at de fleste av skjelettene likevel ikke hadde minst ett av de standardiserte diagnostiske kriteriene for kronisk syfilis, argumenterer forskerne i Yearbook of Physical Anthropology.

Og de få som faktisk gjorde det, kom fra kystområder der sjømat har utgjort en stor del av dietten. Det er slett ikke uten betydning. Sjømat kan nemlig skape krøll i karbon 14-dateringene.

Karbon-14-datering

Karbon 14 er en radioaktiv isotop – en variant av karbonatomet – som det finnes litt av blant karbonet i atmosfæren. Karbon 14 blir lagd når kosmisk stråling treffer nitrogen i atmosfæren. Samtidig blir disse radioaktive atomene sakte men sikkert ødelagt, slik at andelen av dem i lufta er konstant.

I fotosyntesen bruker plantene karbon fra lufta til å bygge opp blader og stengler, og dermed er nivået av karbon 14 det samme i planten som i lufta.

Vi og andre dyr spiser planter eller hverandre, slik at vi også inneholder samme andel karbon 14 som lufta. Men når vi dør, slutter kroppen å ta inn nytt karbon.

Da begynner nivåene av karbon 14 i kroppen å synke. De radioaktive karbon 14-atomene henfaller – de blir til noe annet – i en helt jevn fart. Vi vet nøyaktig hvor lang tid det tar før halvparten av karbon-14-atomene er borte. Og akkurat når halvparten av halvparten er forsvunnet.

Ved å måle hvor mye karbon 14 som er igjen i en kvist eller en knokkel, kan man altså regne seg fram til hvor lenge det er siden planten, dyret eller mennesket døde.

Men så er det folk og fe som eter mye fisk, da.

Skjelettskrøne

Karbon fra lufta røres nemlig ned i sjøvannet. Noe av stoffet kan oppholde seg lenge i dypet, mens andelen karbon 14 sakte synker. Etter mange år kan dette ”gamle” karbonet igjen bli tilgjengelig for organismene som lever i havet.

Dermed kan nivået av karbon 14 i sjøplanter og sjødyr være lavere enn i de som lever på land samtidig. Det betyr at de vil virke eldre enn de er i karbon 14-analyser.

Og sånn blir det også med dyr eller mennesker som spiser mye sjømat. Etter at skapningene selv har vandret heden, kan skjelettene deres rett og slett lyve på alderen.

Etter Columbus

Zuckerman og kollegaene har nå analysert collagennivåene i de omtalte beinranglene for å beregne hvor mye sjøfôr de spiste da de levde. Så har de tatt dette med i beregningene av alder.

(Foto: Public Domain)
(Foto: Public Domain)

- Straks vi justerte for den marine signaturen synes det som om alle skjelettene som viste klare tegn på treponemal sykdom er datert til etter at Columbus returnerte til Europa, sier Harper i en pressemelding fra Emory University.

Hun og kollegaene mener det nå er temmelig sannsynlig at syfilis faktisk er noe av det første vi importerte fra Amerika. Men som så ofte innen forskningen er det vanskelig å si at dette er det endelige svaret.

- Vi bør ikke lukke boka og si at vi er ferdig med temaet, sier Zuckerman.

- Det fine med forskningen er at vi stadig blir i stand til å se ting i et nytt lys.

Referanse

K. N. Harper, M. K. Zuckerman, M. L. Harper, J. D. Kingston, G. J. Armelagos, The Origin and Antiquity of Syphilis Revisited: An Appraisal of Old World Pre-Columbian Evidence for Treponemal Infection, Yearbook of Physical Anthropology. 146(S53): 99-133.