Rundt15 prosent av Europas hiv-smittede vet ikke at de er syke. Nå ber Verdens helseorganisasjon de europeiske statslederne om å trappe opp kampen mot hiv og aids (Foto: AFP PHOTO/VALERY HACHE).
1 av 7 hiv-smittede europeere vet ikke at de er syke
Nesten 30 000 mennesker i EU og EØS fikk diagnosen i fjor, men Verdens helseorganisasjon tror enda flere er smittet.
I forbindelse med Verdens aids-dag 1. desember har det Europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO) sluppet en ny rapport om hiv-smitte. Hele 29 747 mennesker fikk diagnosen hiv-positiv i EU- og EØS-landene i 2015.
– Men vi vet også at disse tallene ikke viser det sanne bildet. ECDC anslår at rundt 122 000 mennesker i EU og EØS for øyeblikket er hiv-smittede uten å vite det. Det er 1 av 7 mennesker med hiv i regionen, sier ECDCs direktør Andrea Ammon i en pressemelding.
Estland, Latvia og Malta hadde flest nye tilfeller av hiv per 100 000 innbyggere i 2015. Slovakia, Slovenia og Tsjekkia hadde den laveste raten.
2 millioner hiv-positive
Menn som har sex med menn smittes fortsatt oftest, og står for 42 prosent av de nye hiv-tilfellene i Europa. Nesten hver tredje av dem ble smittet gjennom sex med en av det motsatte kjønn og tre prosent fikk sykdommen via narkotikasprøyter.
– For å nå ut til de omtrent 15 prosentene som ikke vet at de er syke, må vi øke innsatsen for å promotere og legge til rette for mer hiv-testing. Vi må også gi de hiv-positive behandling. En rask og enkel blodprøve kan opplyse mennesker om hiv-statusen deres. Det er best å vite hiv-statusen din, så du kan ta vare på din egen helse og beskytte andre, sier Ammon.
I rapporten kommer det også frem at nesten halvparten av de hiv-positive i Europa får diagnosen sent. Gjennomsnittlig tok det 3,8 år før en hiv-infeksjon ble diagnostisert og rapportert.
– På tross av stor innsats er hiv fortsatt et av de største folkehelseproblemene i WHOs europeiske region, spesielt i øst. I 2015 ble det rapportert det høyeste antallet nye hiv-diagnoser på et år. Sammenlagt er det nå hele 2 millioner hiv-positive i regionen, sier WHOs regionsdirektør for Europa, Zsuzsanna Jakab.
I september 2016 la WHO frem en ny handlingsplan som alle europeiske land har støttet. Nå ber organisasjonen statsledere om å ta planen i bruk, slik at målet om å stanse aidsepidemien innen år 2030 kan nås.
Diffuse symptomer
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at det ble registrert 221 nye tilfeller av hiv i Norge i 2015. Dette er det laveste tallet på 10 år. Totalt er det registrert 5843 hiv-positive her til lands.
– I Norge regner vi med et mørketall på mellom 400 og 600 personer. Det vil alltid være et visst mørketall med hiv, fordi sykdommen gir ingen eller ganske diffuse symptomer. Enkelte kan få symptomer som ligner på forkjølelse eller influensa, sier Øyvind Nilsen, seniorrådgiver ved FHI til forskning.no.
I WHOs rapport kommer det frem at nesten halvparten av dem som er smittet av hiv i Europa får diagnosen sent. Slik er det ikke i Norge, mener Nilsen.
– Menn som har sex med menn er gruppen som har størst risiko for å bli smittet av hiv i Norge, og mange i denne gruppen tester seg for sykdommen. I Norge ser vi at de aller fleste menn som har sex med menn får en diagnose i løpet av de to første årene etter de er blitt smittet, sier Nilsen.
I fjor fikk 70 homoseksuelle menn diagnosen hiv-positiv i Norge. I 2014 var tallet for samme gruppe 107. For sprøytenarkomane, ungdom og heteroseksuelle kvinner har smitten holdt seg stabilt lav.
– Hiv-smitte gjennom heteroseksuelt samleie forekommer relativt sjelden i Norge. Ubeskyttet sex med noen i et land der hiv er utbredt kan være en av årsakene til at også heteroseksuelle får viruset, sier Øyvind Nilsen.
Smitte etter ubeskyttet sex i Thailand stod for halvparten av de registrerterte hiv-tilfellene blant norske heterofile menn i 2015.
Medisiner redder liv
Takket være effektive medisiner er ikke hiv-viruset like dødelig som tidligere. I tillegg til å oppfordre til bruk av kondom, fokuserer norske helsemyndigheter på tidlig diagnose og behandling for hiv-positive.
– Hvis man lar være å finne ut om man er hiv-smittet, kan man til slutt dø av sykdommen. Med en diagnose og behandling kan man i dag leve et tilnærmet normalt liv, sier Nilsen.
Enkelte grupper som har særlig høy risiko for å bli hiv-smittet skal også få tilbud om preeksponeringsprofylakse, eller PrEP. Dette er et legemiddel som til en viss grad kan forebygge smitte, ifølge hivnorge.no.