Filmviter Audun Engelstad, som snart kan kalle seg doktor i noir, har plukket ut følgende filmer. Finner du dem ikke i videosjappa på hjørnet, sier du?

Engelstad anbefaler filmbutikken på Filmens Hus eller andre gode nettbutikker.

Double Indemnity (1944) Regi: Billy Wilder

“I did it for money, I did it for a woman. I didn’t get the money, and I didn’t get the woman.” Double Indemnity er av mange regnet som filmen som førte til skredet av noir-filmer på midten av 1940-tallet.

Barbara Stanwyck er i hovedrollen som femme fatale, mer iskald enn djevelen selv. Fantastiske skuespillerprestasjoner av Edgar G Robinson og Fred MacMurry, og med mitraljøsedialog forfattet av selveste Raymond Chandler.

Murder My Sweet (1944) Regi: Edward Dmytrik

Fantastisk cinematografi av fotograf John Alton, og en uforglemmelig surrealistisk sekvens når privatdetektiven Philip Marlowe pumpes full av dop.

Dette er kanskje den mest vellykkede filmatiseringen av en Raymond Chandler-roman, og den lanserte Dick Powell som ny kriminalhelt.

Detour (1945) Regi: Edgar Ulmer

Detour må være en av verdens beste lavbudsjetts b-filmer. Samtidig ser man tydelig arven etter fransk poetisk realisme.

Filmen varer omtrent en time og er en marerittaktig reise mot død og fortapelse. Ann Savage er uforglemmelig i rollen som tuberkuløs femme fatale.

Out of the Past (1947) Regi: Jaques Tourneur

Denne filmen er av mange regnet som den definitive film noir. Robert Mitchum spiller detektiven som fortaper seg i femme fatalen (spilt av Jane Greer) og siden innhentes av sin fortid.

Det går ikke særlig bra. Filmen er full av lakoniske replikker, og det er lett å forstå hvorfor de franske eksistensialistene lot seg begeistre av film noir.

Chinatown (1974) Regi: Roman Polanski

Den første bølgen noir-filmer har fortsatt å inspirere filmskapere, og Chinatown er retro-noir på sitt mest minneverdige.

Filmens handling er lagt til 1930-tallets Los Angeles, og kampen om vannressursene, men på et metaforisk nivå er dette like mye en bearbeidelse av myten om Vesten. Denne filmen viser også for alvor frem detektiven som feilbarlig helt.

Night Moves (1975) Regi: Arthur Penn

Etter Night Moves vil detektiven aldri bli det samme igjen på film, skrev filmanmelderen i Film Quarterly.

Gene Hackman engasjeres i en sak han rett og slett ikke finner ut av.

Body Heat (1981) Regi: Lawrence Kasdan

Filmen som lanserte begrepet “neo-noir”. Body Heat er en sex-thriller av gammelt James M. Cain-merke.

William Hurt lures opp i stry av Kathleen Turner, som stikker av med alle pengene.

Lost Highway (1997) Regi: David Lynch

Blir du forvirret av handlingen i gamle noir-filmer er det bare barnemat mot dette. David Lych og forfatter Barry Gifford dykker ned i sjelens dyp, og alt annet som er truende.

Ossessione (1943) Regi: Luchino Visconti

Det ble laget noir i Europa også, og Ossessione er en av de beste. Filmen er basert på en roman av James M. Cain, og forteller den klassiske historien om kvinnen og hennes elsker som rydder ektemannen av veien, bare for å oppdage at de nå er fanget av hverandre i et nedbrytende forhold.

Rififi (1955) Regi: Jules Dassin,

Dette er den eneste franske noir-filmen de to kjente kritikerne Borde og Chaumenton satte pris på. Og det er ikke så rart.

Den gamle helten Jean Gabin spiller kjeltringen som forbereder sitt store kupp. Selve ranet er orkestrert nærmest som en 20 minutter lang lydløs ballet.

Insomnia (1997) Regi: Erik Skjoldbjærg

Denne filmen er i europeisk toppklasse. Regissør Skjoldbjærg og manusforfatter Nikolaj Frobenius viser oss en detektiv som fullstendig mister grepet på etterforskningen.

Etter hvert blir detektiven forveksling lik den morderen han jakter på. Det ender med fortapelse, slik det skal i en ekte film noir.