Det viser ferske tall fra Medisinsk fødselsregister, som har ført statistikk over fødsler i Norge siden 1967.

– Hovedårsaken er at vi oppfatter disse inngrepene som tryggere enn for 50 år siden. Vi er mer villige til å gjøre disse inngrepene for alle typer indikasjoner, og grunnen er at vi tror resultatet blir bedre både for mor og barn. Særlig gjelder dette for keisersnitt, sier professor og fødselslege Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge til P4.

I 1967 ble det gjort inngrep som bruk av sugekopp, tang, klipping og keisersnitt ved rundt 3600 av 66 543 fødsler, altså 5,4 prosent. I fjor var antallet fødsler med inngrep om lag 21 000 av 59 104 fødsler, og av disse var nesten halvparten keisersnitt, viser tallene.

Mens det i 1967 var 13,5 dødfødte barn per 1000 fødte, var tallet i fjor 3,5 per 1000 fødte.