Når hodet dunker, er det helt normalt å ta en paracet. Men de siste årene har forskjellige studier pekt på mulige negative konsekvenser for foster. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Mors hodepinetabletter kan gjøre døtre mindre fruktbare
Paracetamol i svangerskapet kan gi redusert fruktbarhet for jenta i magen, tyder en musestudie på. Forskerne mener at funnene kan være overførbare til mennesker.
Du får paracetamol fra omgivelsene dine
Studier har vist at alle har litt paracetamol i urinen hver morgen. Det tyder på at vi har paracetamol i kroppen uansett om vi tar hodepinetabletter eller ikke.
I sommer utga forskerne bak den nye studien en artikkel som viste at stoffet anilin ser ut til å bli gjort om til paracetamol i leveren. Anilin er et stoff som finnes overalt omkring oss. Det er blant annet enn del av fargestoffet i dongeribukser, og barnas godteri. Faktisk er det et av de mest brukte kjemiske stoffene.
– Paracetamol lever et dobbeltliv, både i medisiner og i miljøet, sier David Møbjerg Kristensen.
Likevel mener han at det viktigste er å fokusere på paracetamolen i pilleform. Pillene inneholder nemlig mye mer enn vi får i oss gjennom miljøet.
– I første omgang er det viktigste det vi tar selv. Det er også der vi raskt kan gjøre en forskjell. Vi har heller ikke helt forstått gåten som ligger i bakgrunnseksponering. Det er litt et mysterium fortsatt, selv om vi er overbevist om at anilin spiller en viss rolle, sier Kristensen.
Forskere har tidligere vist at stoffet paracetamol øker risikoen for at guttebarn blir født med misdannede kjønnsdeler. Nå viser ny forskning at stoffet kanskje også påvirker jentefostre, slik at det kan bli vanskeligere for dem å bli gravide når de blir voksne.
Den nye studien er gjort på mus og viser tydelige resultater. Hunnmusene manglet halvparten av eggene sine hvis moren hadde fått paracetamol under graviditeten.
– Når vi ser noe som er så påfallende hos mus, er det absolutt mulig at noe lignende gjelder mennesker. Spesielt tatt i betraktning at vi allerede vet at stoffet påvirker guttebarn, sier David Møbjerg Kristensen, som er forsker ved biologisk institutt ved Københavns Universitet. Han er forfatter av studien sammen med doktorgradstudent Jacob Bak Holm.
Halverte reserven av egg
Forskerne ga gravide forsøksmus paracetamol. Ungene deres manglet halvparten av eggene, sammenlignet med en kontrollgruppe.
– I motsetning til hannen, som danner sædceller hele livet, danner hunnene eggene sine allerede i fosterstadiet. Så når en hunnmus blir født, har hun alle eggene for resten av livet. Våre nye data tyder på at paracetamol hemmer produksjon av eggene. Det har konsekvenser resten av livet, sier David Møbjerg Kristensen.
– Effektene på hunnkjønnet virker mer foruroligende enn effektene hos guttebarna. Vi kan se at disse hunnmusene blir infertile raskere enn de andre, høyst sannsynlig på grunn av de manglende eggene. Hos guttene er problemet mindre testosteron, sier Kristensen.
Fikk en liten dose
Professor Jørn Olsen har ikke selv deltatt i denne forskningen, men mener at resultatene har «stor interesse».
– Det er en relativ liten studie, men den virker godt gjennomført og har tydelige resultater. Det er nytt at de ser på de kvinnelige avkommene i museforsøkene, sier Olsen, som arbeider ved Institutt for folkehelse ved Aarhus Universitet. Han har selv vært medforfatter på en studie fra 2010 som viste en sammenheng mellom mors forbruk av paracetamol og risikoen for at guttebarn fødes med testikler utenfor pungen.
Han påpeker at musene har blitt utsatt for en dose paracetamol som tilsvarer maksimal dose for mennesker. Når forskerne tester kjemikalier på dyr, får de normalt en langt større dose.
– Her har forskerne brukt en dose som er akkurat det mennesker kan være utsatt for, relativt til musenes størrelse, sier Olsen.
Mennesker skal ifølge anbefalingene ikke ta mer enn 50 milligram paracetamol per kilo per dag. Det tilsvarer 8 paracet per dag.
Må overføres til mennesker
Olsen mener likevel vi bør være varsom med å overføre resultater fra dyr til mennesker.
David Møbjerg Kristensen er enig. Han påpeker imidlertid at det er vanskelig å utføre eksperimenter på gravide kvinner. Han mener effekten på mus gir en god indikasjon på hva som skjer i mennesker.
Julie Boberg, seniorforsker ved ved Danmarks Tekniske Universitet, er også ganske positiv overfor bruken av dyreforsøk. Når forskerne tester kjemikalier, er det helt vanlig standard å bruke mus og rotter, selv om de ikke alltid reagerer som mennesker, forklarer hun.
Hun mener studien er veldig spennende.
– Jeg synes det virker som en god studie, men vi skal selvfølgelig se det i sammenheng med annen forskning og veie resultatene opp mot de positive virkningene av et legemiddel, sier Boberg.
Hun har selv gjort forsøk som viser at rotter mistet evnen til å få unger tidligere når de hadde blitt utsatt for en blanding av kjemiske stoffer, blant annet paracetamol.
Nye anbefalinger?
Slike resultater gir grunn til å vurdere de offisielle anbefalingene for paracetamol, mener Jørn Olsen.
– Dette er et enormt utbredt medikament. Vi har betraktet stoffet som helt ufarlig. Men flere ting tyder på at det ikke er så enkelt. Derfor bør vi vurdere å endre anbefalingene, sier Olsen.
Julie Boberg mener at dette er noe forskere og myndigheter bør følge opp.
Forskerne bak den nye studien mener det snart kan være på tide å endre anbefalingene for paracetamol.
– Vi bør opplyse kvinnene om risikoen. Jeg vil understreke at kvinner som lider av voldsom hodepine eller lignende smerter, selvfølgelig bør ta paracetamol likevel. Men jeg er redd for at det er noen som bruker disse stoffene mer enn nødvendig. Det er dem jeg vil nå ut til, sier David Møbjerg Kristensen.
Referanser:
Jacob Bak Holm m.fl: Intrauterine exposure to paracetamol and aniline impairs female reproductive development by reducing follicle reserves and fertility. Toxicological Sciences, januar 2016. doi: 10.1093/toxsci/kfv332. Sammendrag.
Jacob Bak Holm m.fl: Aniline Is Rapidly Converted Into Paracetamol Impairing Male Reproductive Development. Toxicological Sciences, august 2015. doi: 10.1093/toxsci/kfv179. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
