Oppfatningen om at stadig flere kvinner ønsker keisersnitt av kosmetiske årsaker eller bekvemmelighetsgrunner, stemmer ikke overens med det norske bildet.
I 2009 fødte 17 prosent av norske kvinner med keisersnitt. På 1970-tallet var andelen på to prosent.
Forklaringen på denne forskjellen er ikke at kvinnene har blitt “too posh to push”.
Flere faktorer
Fuglenes er lege i spesialisering ved Drammen sykehus, og har avlagt doktorgrad om keisersnitt ved Universitetet i Oslo.
Hun forklarer at økningen skyldes flere faktorer. Delvis handler det om at kvinnene blir stadig eldre når de føder, og at det betyr større risiko ved svangerskapet.
- I tillegg er det flere kvinner med sykdommer som blir gravide, flere med overvekt, flere tvillingfødsler, og en økende andel av barn i seteleie som forløses med keisersnitt, sier Fuglenes.
- En god del av økningen kan forklares medisinsk, men en god del handler også om kvinners preferanser og legenes holdning, sier hun.
Fuglenes er førsteforfatter på en studie av keisersnitt som bruker data fra norske kvinner. Dataene har hun fått fra Folkehelseinstituttet, som igjen har samlet dem inn i den store mor- og barnundersøkelsen.
Seks prosent
I uke 30 av svangerskapet ble 66 000 gravide spurt om hvilken fødselsmetode de ville foretrekke dersom de fikk valget.
Seks prosent av kvinnene oppga at de ønsket seg keisersnitt, og nærmere fire prosent hadde et sterkt ønske om dette.
- Det er en relativt liten andel som ønsker seg keisersnitt, sier Fuglenes.
Det er også veldig usikkert om trenden er stigende, for det finnes ikke gode data på hvordan dette var tidligere.
- Det som drar i retning av et ønske om keisersnitt er en negativ tidligere fødselsopplevelse, tidligere keisersnitt eller frykt for fødsel, sier hun.
To av disse faktorene finnes bare hos andregangsfødende.
Studien viser da også at blant kvinner som hadde født tidligere, var det dobbelt så mange med et sterkt ønske om keisersnitt.
Annonse
- Blir kvinner redde av å føde?
- Det de har med seg fra første fødsel påvirker ønsket om keisersnitt i neste fødsel, sier Fuglenes.
Ser man bort fra faktorene negativ fødselsopplevelse og tidligere keisersnitt, er det ingen forskjell mellom førstegangsfødende og kvinner med fødselserfaring, når det gjelder ønsket om keisersnitt.
Usikre anslag
Internasjonalt har det blitt anslått at opptil én av ti keisersnitt skjer på grunn av ønsket fra den gravide. Fuglenes er ikke så sikker på at det stemmer.
Det er nemlig veldig vanskelig å finne ut hvor mange keisersnitt som blir utført kun etter mors ønske.
- Dette med mors ønske er ikke helt klart avgrenset. For eksempel: når er det mors ønske, og når er det fødselsangst? Det er ikke alltid lett å si om det er mors ønske uten andre faktorer, sier Fuglenes.
- Det er et veldig stort sprik i anslagene internasjonalt, og generelt dårlig registrering av dette, sier hun.
Mors ønske kan dessuten også være medisinsk begrunnet.
I forskningslitteraturen er “keisersnitt på mors ønske” derimot definert som et planlagt keisersnitt utført til termin i fravær av medisinske grunner.
- Dette er det dårlige tall på. Jeg tror at det er relativt sjelden, det tyder også vår studie på, sier Fuglenes.
Annonse
Vanskelig balansegang
Likevel finnes det en oppfatning, også ute på klinikkene, om et økende press mot keisersnitt, forteller hun.
- Kan det være en feiloppfatning?
- Det tør jeg ikke si noe om.
Internasjonalt har det også blitt hevdet at legene har lavere terskel for å gjøre keisersnitt i dag, og at de aksepterer det på et svakere medisinsk grunnlag, blant annet på grunn av kvinnens eget ønske.
I Norge er det ingen kvinner som kan forlange keisersnitt, men kvinners ønsker skal tas med i vurderingen.
- Samtidig skal det være en medisinskfaglig vurdering. For friske kvinner er det en faglig oppfatning at vaginal forløsning er bedre enn et keisersnitt, sier Fuglenes.
Dette kan likevel være en vanskelig balansegang – hvor redd skal for eksempel kvinnen være før dette blir en medisinsk begrunnelse?
Kan fange opp
For de som har opplevd sin første fødsel som traumatisk, kan det være mange forskjellige ting som har gjort dem redde.
- Fødselen kan ha tatt lang tid, de kan ha følt seg dårlig ivaretatt, hatt mye smerter, eller opplevd komplikasjoner.
- Det kan altså være snakk om absolutt reelle komplikasjoner, eller det som vi fagpersoner tenker på som en normalvariant av en fødsel, sier Fuglenes.
Annonse
Hun er opptatt av at dette er faktorer som helsesystemet relativt enkelt kan fange opp, om målet er å redusere antallet keisersnitt.
- Vi kan gjøre en mer systematisk oppfølging av kvinner etter første fødsel, og ta tak i fødselsangst eller dårlige opplevelser, slik at dette ikke får forsterke seg hos kvinnen til hun er gravid igjen.
- Dessuten kan vi gi kvinner som må ha keisersnitt god informasjon, og fortelle dem at det ikke er gitt at de må ha keisersnitt i neste fødsel også, sier Fuglenes.
Sammenheng
I en ny studie har hun også undersøkt i hvor stor grad de som ønsker det faktisk får keisersnitt.
- Vi ser at det er en sammenheng mellom hva kvinner ønsker og hva de får – også etter at vi har justert for medisinske årsaker, sier hun.
Her ligger altså dilemmaet:
- Hvor sterk er frykten, og når er det viktig å si ja til keisersnittet med de risikoer det innebærer, for å ta hensyn til kvinners frykt? spør Fuglenes.
Et keisersnitt innebærer risiko for blødning, infeksjon, postoperative komplikasjoner, og et tidligere keisersnitt kan også innebære noen potensielle komplikasjoner i seinere svangerskap.
Artikkelen ble endret 5. desember klokka 12:50: Ordet “andre” ble fjernet fra setningen “I tillegg er det flere kvinner med andre sykdommer som blir gravide”, siden aldring ikke er en sykdom.
