Annonse

45 amerikanske jomfrufødsler, ingen norske

45 amerikanske kvinner rapporterer at de er blitt gravide til tross for at de aldri har hatt sex. I Norge blir påstander om jomfrufødsel luket ut av studiene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For drøye 2000 år siden kom det én enkelt rapport. Og den ble grunnlag for en verdensreligion.

Men akkurat nå som kristne over hele verden gjør seg klare til å feire det som skjedde i Betlehem, så kommer det en ny rapport: 45 kvinner forteller at de er blitt gravide uten noen gang å ha hatt sex.

Også norske kvinner forteller om jomfrufødsler. Men i de norske seksualvaneundersøkelsene blir slik åpenbar feilrapportering luket ut før resultatene offentliggjøres.

De som påberoper seg jomfrudommen i behold når de føder, er i gjennomsnitt over to år yngre enn andre mødre i undersøkelsen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

8000 kvinner

Det er en studie om helsen til amerikanske tenåringer som har kommet opp med de overraskende tallene.

Nesten 8000 kvinner ble intervjuet, konfidensielt og gjentatte ganger, gjennom 14 år. Siste gangen var de mellom 24 og 32 år gamle.

Av de intervjuede hadde da 5340 vært gravide. 45 av disse kvinnene igjen – 0,8 prosent – fortalte samtidig at de hadde vært jomfruer på det tidspunktet de ble gravide. De hadde heller ikke brukt noen form for kunstig befruktning.

– Først trodde vi at vi hadde gjort en programmeringsfeil, sier Amy Herring, som er professor i biostatistikk ved University of North Carolina.

Men det var ikke hos forskerne feilen lå. Da de gikk gjennom svarene, viste det seg at tidspunktet som disse kvinnene oppga at de hadde debutert seksuelt, var så sent at det innebar at de hadde født sitt første barn før de hadde hatt sex.

– Vi spurte ikke spesifikt om de hadde født som jomfru. De svarte på én serie spørsmål om graviditet og en annen serie om samleier, forklarer Herring.

Feil og moral

Amy Herring mener at noen av kvinnene som forteller om jomfrufødsel, vil gjøre et godt inntrykk og leve opp til moralske standarder. (Foto: University of North Carolina)

Hun tror det er flere årsaker som ligger bak påstandene om jomfrufødsel:

– En god del av det skyldes nok at de ikke husker riktig, eller at de på en eller annen måte har misforstått spørsmålet.

– For eksempel viste en studie av helseundersøkelser i Afrika at noen kvinner som får spørsmål om når de hadde sex første gang, oppgir første gang de hadde samleie med mannen sin, i stedet for å oppgi tidspunkt for den seksuelle debuten, sier Amy Herring til forskning.no.

Samtidig viser det seg at mange av de påståtte amerikanske jomfruene har spesielt klare meninger om seksualmoral.

Hver tredje av kvinnene som rapporterer om graviditet uten sex, har gitt løfter om seksuell avholdenhet frem til ekteskapet. Det er dobbelt så mange som blant de kvinnene som ikke lar det herske noen tvil om hvordan de er blitt gravide.

Jomfruelige fedre

Foreldrene til kvinnene som rapporterte om jomfrufødsler, har også snakket mindre om sex og prevensjon med barna sine.

– Dette får meg til å tro at noen kvinner ønsker å gi et godt inntrykk og tilpasse seg til de moralske standardene rundt seg. Det at noen kvinner rapporterte på samme måten mer enn én gang i løpet av undersøkelsen, støtter den hypotesen, kommenterer Herring.

Hun understreker at det ikke bare dreier seg om kvinner. I dataene finnes det også en eller annen far som aldri har hatt seksuelt samvær hverken med moren eller noen andre.

Jomfrufødselen som ble rapportert for 2000 år siden, feires i neste uke. Jomfrufødslene som blir rapportert i våre dager, rubriseres som rene feil fra de intervjuede. (Foto: (Illustrasjon: Colourbox))

Hun mener det er vanskelig å unngå slik feilrapportering i en så stor studie:

– I vårt tilfelle brukte vi en svært stor helsestudie – Add Health, som står for The National Longitudinal Study of Adolescent Health. Den skulle fange et stort antall holdninger og erfaringer, ikke bare om sex og graviditet.

Spørsmålene om sex og graviditet var i forskjellige deler av spørreskjemaet. Fordi det er så dyrt å gjennomføre en studie som er representativ for befolkningen, vil forskerne prøve å ta med så mange spørsmål de kan, for å maksimere verdien og informasjonen de får, ifølge Herring.

Et alternativ ville vært å stille kortere serier med spørsmål, tettere sammen, til færre personer, for å redusere slike feil.

– Men da ville vi kanskje ikke fått ha et utvalg som lar oss overføre resultatene til hele befolkningen, sier Amy Herring.

Prøver å fjerne feilrapportering

Rapporter om jomfrufødsler i nyere tid, er ikke et lokalt amerikansk fenomen.

Også i de norske seksualvaneundersøkelsene forteller kvinner at de er blitt gravide først og har debutert seksuelt etterpå.

Men der blir jomfrufødslene luket ut av de endelige resultatene, forteller Bente Træen. Hun har arbeidet med seksualvaneundersøkelsene helt siden 1988; nå er hun professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Før vi analyserer dataene, går vi løs på dem og finner inkonsistenser. I og med at vi ikke tror på jomfrufødsel, er det en inkonsistens, sier hun.

Hvis svaret er gitt i en undersøkelse som går over tid, kan forskerne gå tilbake til forrige spørreskjema eller intervju for å prøve å se hva som er sannsynlig.

– Jeg har opplevd at folk sier at de har debutert, og så neste gang sier de at de ikke har debutert. Da gjør man en total vurdering og ser på hva som er sannsynlig, forteller Træen.

Vil helst svare ærlig

Hun understreker at når noen først stiller opp på en undersøkelse, så svarer de gjerne så ærlig de kan.

– På samme tid vet man at det finnes systematiske over- og underrapporteringer i forhold til hva som er sosialt ønskverdig. Ofte er det kjønnsforskjeller.

– Menn vil telle opp partnere de har hatt selv om de ikke nødvendigvis har hatt vaginalt samleie. Kvinner vil tenke at har de ikke hatt samleie, så har det ikke vært en partner, sier hun, og sammenligner med spørsmål om alkohol.

Der finner forskerne systematisk underrapportering. Til gjengjeld er underrapporteringen den samme fra studie til studie, slik at tendensen likevel er tydelig.

En annen feilkilde kommer når slike undersøkelser gjennomføres ved at skoleelever får spørreskjema i klasserommet.

– Med ungdom kan det være en fordel, for da får du flere svar. Men da kan vi også oppleve at gutta på bakerste benk bestemmer seg for at «nå skal vi overdrive», og så blir de enige om å krysse av på alt. Så ender vi opp med at noen har vært utsatt for overgrep og hatt 200 partnere – de tar den helt ut, sier Bente Træen.

Fyll ut alene

Hva er sex, og hvem har hatt det? Ikke alltid like enkle spørsmål, konstaterer Bente Træen. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø)

I introduksjonsbrevet til undersøkelser om seksualvaner står det alltid at det er viktig å fylle ut skjemaet alene. Det gir flere korrekte svar:

– Sitter du sammen med partneren, kan vi få en underrapportering om eksempelvis sidesprang. Det er ikke noe stas å lyve hvis du ikke har noen å vise det til.

– Men de gangene noen i et klasserom har fnist seg til ekstreme svar, så utgjør de en så liten andel at det ikke gjør noen forskjell for gjennomsnittet og resultatene om man tar dem ut, sier Træen.

I forbindelse med en av seksualvanestudiene, i 1992, ble det også undersøkt om resultatene ble påvirket av at ikke alle vil delta.

Noen av dem som ikke svarte, ble fulgt opp i etterkant. Det viste seg at de som ikke deltok i undersøkelsen, hadde seksualvaner i tråd med den gruppen som stilte opp.

Bill Clinton-syndromet

En feilkilde er også at ikke alle har den samme definisjonen av hva som er sex. Bill Clinton, for eksempel, med sin beryktede sigar og uttalelsen «I did not have sexual relations with that woman».

– Den mannen har gjort et viktig arbeid for seksualvaneforskningen, smiler Bente Træen.

– Han illustrerer veldig godt underrapportering. En mann ville normalt ha regnet Lewinsky som en partner, mens en kvinne ville tenkt at det måtte samleie til, sier Træen, og mener at forskere må definere tydelig hva de spør om når det er snakk om sex.

– Det er en kritikk som vi fikk for de første seksualvaneundersøkelsene, at vi tenker for heterofilt. Den kritikken var nok helt berettiget, for vi er blitt bedre på å definere hva vi mener med «samleie» eller «sex», nettopp for å ta hensyn til at ikke alle er heterofile, sier Bente Træen.

Referanser:

Amy H Herring, Samantha M Attard, Penny Gordon-Larsen, William H Joyner, Carolyn T Halpern, Like a virgin (mother): analysis of data from a longitudinal, US population representative sample survey, BMJ 2013, 347, doi: 10.1136/bmj.f7102

Bente Træen, Hein Stigum, Per Magnus, Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992,1997 og 2002, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Powered by Labrador CMS