Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Studien
47 515 kvinner som hadde vært gjennom en evaluering for infertilitet, i årene mellom 1996 og 2006, ble fulgt opp 12 år senere. Forskerene ville vite om de fremdeles levde sammen med partneren de hadde hatt mens de ble evaluert.
Opplysninger om kvinnene ble hentet fra det danske landspasientregister, og fra Dansk IVF(in vitro fertilization)-register.
Funnene tyder på at de av kvinnene som ikke fikk barn, hadde en opptil tre ganger større risiko for å oppleve brudd med partneren de hadde under utredningen, i årene som fugte.
Studien er publisert i tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica.
Alle kvinnene i den nye studien ble sjekket for ufruktbarhet, mellom 1996 og 2006. Blant disse minsket sjansen betraktelig for at forholdet deres ville vare, hvis de aldri fikk barnet de ønsket seg.
Av kvinnene som forble barnløse var det tre ganger så mange som ikke levde sammen med partneren sin tolv år senere, sammenlignet med de som fikk barn.
Det er i de første årene at parene har størst risiko for å bryte med hverandre, ifølge forsker ved Danish Cancer Society Research Center, Trille Kristina Kjær. Hun er hovedforfatter på den nye studien.
- Vi kunne se at i årene like etter at paret blir evaluert for barnløshet, har de omtrent tre ganger høyere sannsynlighet for å bli skilt, hvis kvinnen ikke blir gravid og får barn.
Deretter flater kurven ut, så risikoen faller, men i helt opptil 12 år har de en økt risiko for å bli skilt, forteller Kjær.
Psykisk tungt
Omtrent halvparten av norske par som går gjennom fruktbarhetsbehandling, forblir barnløse etter endt behandling.
Mislykket fruktbarhetsbehandling kan gi nedsatt livskvalitet, øke stressnivåer, angst og depresjon for paret.
- Tidligere studier viser at fruktbarhetsproblemer kan gi problemer i ekteskapet eller i sexlivet, som igjen kan føre til separasjon og skilsmisse, sier Kjær, i en pressemelding om funnene.
Samtidig finnes det studier som antyder at fruktbarhetsproblemer kan knytte noen par nærmere hverandre med følelsen av å kjempe en felles kamp.
Barnløse og foreldre like tilfredse etterhvert?
Psykolog og forsker ved NOVA, Thomas Hansen, har forsket på lykke og tilfredshet i andre halvdel av livet. (Foto: NOVA)
- Det er ikke vanskelig å tenke seg at det er tøft for forholdet å skulle håndtere en framtid uten barn, når man har ønsket seg det sterkt.
De har funnet at barnløse i Norge stort sett rapporterer om like god livskvalitet som personer som har barn. Derfor synes han at den tydelige risikoøkningen for brudd, som den danske studien viser, er overraskende.
- Funnene tyde på at prosessen med å håndtere skuffelsen er veldig tøff, og at bruddrisikoen er høy i disse årene. Men jeg tror at det går seg til for de fleste par, og at de fleste finner mening og glede i andre ting i livet etter hvert. Det tyder i hvert fall forskningen på.
Dette stemmer også med hva Kjær og kollegaene fant.
Annonse
- Ikke rart at det øker risikoen
Professor i psykologi, Frode Thuen synes ikke en tredoblet risiko for samlivsbrudd trenger å være oppsiktsvekkende i en situasjon der et sårt etterlengtet barn aldri kommer.
- Hvis vi ser på hvilke faktorer som påvirker skilsmissestatistikken, ser vi for eksempel av folk med lav utdannelse skiller seg tre ganger så ofte som de med høy utdannelse.
- Det er ikke så vanskelig å forstå at ufrivillig barnløshet kan resultere i en kraftig økt risikofaktor for forholdet, dersom man er veldig opptatt av å få barn, og ikke får det til, sier Thuen.
Noen par ønsker seg aldri barn, mens andre kjenner presset både innen fra og utenfra. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Barnløshet og tilfredshet med livet
Forskningen fra NOVA føyer seg til flere studier som tyder på barnløse har like høy livskvalitet som andre par.
Thomas Hansen og kollegaene spurte imidlertid ikke personene i sin studie om de barnløse bevisst hadde valgt å ikke få barn, eller om de hadde prøvd med én eller flere partnere.
Den opplysningen kunne kanskje ha avdekket om det var flere blant de ufrivillige barnløse i studien, enten i parforhold eller single, som var mindre tilfredse med livet enn de med barn.
- Vi ønsker å gjøre det, men det er et veldig sensitivt spørsmål, så vi har ikke gjort det, sier han til forskning.no.
Studier som tar utgangspunkt i personer som har oppsøkt helsevesenet på grunn av barnløshet, sikrer at man vet at gruppa man studerer var ufrivillig barnløse.
Blant annet tydet tall om danske prøverørsbehandlinger på at ufrivillig barnløse par har en økt risiko for å dø tidligere enn gjennomsnittet.
- Vi visste godt at det var tøft fysisk og psykisk å være i behandling for barnløshet. Man blir oppslukt av det og går og tenker på det hele tiden. Men det som overrasket meg var at effekten varte så lenge, sier Trille Kristina Kjær.
Det viser seg at særlig kvinner opplever det psykisk svært tungt å være ufrivillig barnløs. Det gir mening, synes Frode Thuen.
- Tradisjonelt er kanskje morsrollen en mer sentral del av livet til en kvinne, enn farsrollen er for en mann, selv om mange menn i dag nok ville si at det å være far er det viktigste de gjør når de først har fått barn.
Thomas Hansen fra NOVA tror noe av grunnen til at kvinner og par tar ufrivillig barnløshet så tungt, rett og slett er at det eksisterer et sterkt press fra samfunnet på å følge et visst livsløp, og at mange tar dette til seg.
- Jeg tror det er et sterkt kulturelt og sosialt press på å få barn, både gjennom familie og venner, og gjennom media. Det er blitt en selvfølge at man skal ønske seg barn.
- Men vi begynner å se en viss dreining mot at det blir mer sosialt akseptert å ikke ønske barn, særlig blant unge, sier han.
