Gravide lider i Øst-Burma

Elendige helsevilkår for gravide i Øst-Burma, viser ny studie.  
1.1 2009 05:00


(Foto: Wikipedia Commons)

Etter årtier med militærregime i Burma, har landet et av verdens verste helsebudsjetter.

En av konsekvensene er svært høy dødelighet blant barn og gravide kvinner.

Nå påviser en ny studie at gravide har et svært begrenset helsetilbud i Øst-Burma. 

Dårlig ernæring, blodmangel og malaria er utbredt.

Større dødelighet i Øst-Burma

Regimet i Burma bruker halve statsbudsjettet på militæret og kun 1.4 prosent brutto nasjonalprodukt på helse og utdanning, melder Den norske Burmakomité.

Burma er dessuten det eneste landet i Asia hvor forsvarsbudsjettet er større enn helse og utdanning til sammen.

En ny studie fra Johns Hopkins University i Baltimore, USA viser at for hver 100 000 kvinne er det 360 kvinner som dør under fødselskomplikasjoner i Burma.  I nabolandet Thailand er det kun 44 som dør.

Gravide kvinners helse er enda verre i statene Shan, Karen, Karenni og Mon i Øst-Burma. Her dør omlag 1000 kvinner for hver 100 000 som føder.

I Øst-Burma har de etniske konfliktene og tvangsflyttingen fordrevet mer enn en halv million mennesker. Det er de etniske minoritetsgruppene som holder til i disse områdene som er hardest utsatt for militærregimets grusomme forfølgelser.

Kun en tredjedel på svangerskapskontroll

Forskerne bak den nye studien har kartlagt gravide kvinners tilgang til helsetjenester i Øst-Burma.

De har også undersøkt hvorvidt tvangsflytting og brudd på menneskerettigheter kan sees i sammenheng med helsetilbudet.

3000 kvinner fra ulike regioner ble intervjuet. Over 90 prosent svarte at de hadde født sin siste baby hjemme. Kun 5 prosent av disse hadde en fagkyndig helsearbeider til stede under fødselen.

En tredjedel av kvinnene hadde vært på svangerskapskontroll, mens en tredjedel gikk til barselkontroll etter fødselen.

En av tre kvinner sa de hadde tilgang på prevensjonsmidler.


(Foto: Wikipedia Commons)

Blodmangel og malaria

Blodmangel, malaria og underernæring var dessuten svært utbredt blant kvinnene i undersøkelsen. Dette er alle faktorer som øker risikoen for komplikasjoner under graviditeten.

Forskerne rapporterte at få kvinner fikk jerntilskudd, og nesten ingen brukte nett behandlet med innsektsmidler mot malaria.

Mer enn halvparten av de 3000 kvinnene led av blodmangel, mens 7,2 prosent var smittet av malaria.

- Mange av kvinnene viste også tydelige tegn til underernæring, hevder forskerne i en pressemelding

Brudd på menneskerettigheter

Forskerne kunne også avsløre at brudd på menneskerettighetene reduserte tilgangen på helsehjelp.

I delstaten Karen tripler tvangsflyttingen risikoen for at kvinner skal utvikle blodmangel, heter det i studien.

Flytting under tvang minsket dessuten deres muligheter til å få noen som helst profesjonell hjelp under svangerskapet.

Mer enn ti prosent av husstandene i Karen har måttet flytte de siste årene. I staten Karenni rapporterte en tredjedel av kvinnene i studien at minst ett av familiens medlemmer var tvangsrekruttert til arbeid, at avlingen hadde blitt ødelagt av myndighetene eller at familien måtte flytte under tvang.

Pliotprosjekt

Forskerne er en del av pilotprosjektet MOM (Mobile Obstetric Maternal Health Workers).

I dette prosjektet lærer man opp lokale helsearbeidere fra Øst-Burma på Mae Tao Clinic i Thailand.

Etter opplæringen drar burmeserne tilbake til Øst-Burma hvor de utdanner nye sykepleiere ved sine respektive hjemsteder.

Studien er en del av dette pilotprosjektet. Forskerne hevder at manglende helsetilbud ikke kan sees løsrevet fra landets brudd på menneskerettigheter.

Referanse:

Mullany LC, Lee CI, Yone L, Paw P, Oo EKS, et al. (2008) Access to essential maternal health interventions and human rights violations among vulnerable communities in eastern Burma. PLoS Med 5(12): e242. doi:10.1371/journal.pmed.0050242

 Den norske Burmakomité

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse