Kvinner blir i dag sendt så raskt hjem fra sykehusene etter en fødsel at de ikke er helt komfortable med å skulle amme. En forsker har imidlertid funnet ut hvordan man kan forberede dem. (Foto: Iryna Inshyna / Shutterstock / NTB scanpix)
Kvinner blir i dag sendt så raskt hjem fra sykehusene etter en fødsel at de ikke er helt komfortable med å skulle amme. En forsker har imidlertid funnet ut hvordan man kan forberede dem. (Foto: Iryna Inshyna / Shutterstock / NTB scanpix)

Forsker fant enkel løsning: Slik får mødre suksess med å amme

Forskeren så et problem, utførte et grundig forskningsarbeid og endret den måten som nybakte danske mødre får veiledning i å amme.

Published

Tidligere ble kvinner på sykehusene i opp mot en uke etter at de hadde født. De hadde med andre ord rikelig med tid til en skikkelig innkjøring i det å være mor.

Slik er det ikke lenger, og det de for 15 år siden hadde fem dager til, har de bare én dag eller mindre til i dag.

Mange nybakte mødre drar nemlig hjem allerede samme dag som de føder. Det kan gå ut over for eksempel ammingen og øke risikoen for at de senere blir innlagt på nytt.

En dansk forsker har imidlertid funnet en løsning: bedre ammeveiledning.

– Vi hadde en type ammeveiledning for de fem første dagene etter fødselen. Så mye tid har de ikke lenger, så derfor må finne på en annen måte å gi dem informasjonen på, forteller Ingrid Nilsson, som er sjefskonsulent ved Komiteen for Helseopplysning.

Nilsson har arbeidet med amming i mange år. Den danske Sundhedsstyrelsen bruker henne som ekspert på området, og hun har også skrevet håndboken som sykehus- og helsepersonale i Danmark bruker.

Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Maternal & Child Nutrition.

Historien kort

  • Fire gode råd gjør at kvinner blir flinkere til å amme, og barna blir sjeldnere gjeninnlagt ved sykehusene.
  • Det er samfunnsøkonomisk fornuftig å lære kvinner å amme skikkelig, sier forsker.
  • Neste skritt blir å innføre det for helsesøstrene.

Det lønner seg å lære kvinner å amme

Det er ikke bare kvinnene og barna som har godt av å få verktøyene til å etablere god amming.

Samfunnet tjener også på det.

Det forteller Kim F. Michaelsen, som er professor i barneernæring ved Københavns Universitet og rådgiver i spedbarnsernæring for Sundhedsstyrelsen.

– Det lønner seg økonomisk å lære kvinner å amme, for det gi mange positive effekter for barna, både på kort og lang sikt. Og for moren også, sier Michaelsen.

– Derfor anbefaler vi kvinner at de skal fullamme barna i om lag seks måneder og fortsette med delvis amming i tolv måneder eller mer, sier Michaelsen.

Mødre må vite fire ting om amming

Ingrid Nilsson kom gjennom forskningen sin opp med fire hovedbudskap til nybakte mødrene:

  • Hud mot hud-kontakt er viktig – og gjerne så mye som mulig i de første dagene. Spesielt ved den aller første kontakten, da barnet skal ta brystet, er det viktig.
  • Husk hyppig amming. Barnet bør ammes minimum 8 ganger i døgnet like etter fødselen, men gjerne mer.
  • Sitt godt når du ammer. Man bør sitte avslappet og i en posisjon som man holde lenge. Barna må også ha godt fatt om brystet.
  • Ta med fedrene. Faren skal støtte opp omkring ammingen. Det er avgjørende for om moren fortsetter.

– Det er de fire tingene som det er evidens for at virker, forklarer Nilsson.

3541 mødre inngikk i studie

Ingrid Nilsson har testet om de fire hovedbudskapene fungerer. Hun introduserte rådene på fem sykehus, mens fem andre fungerte som kontrollgruppe.

I alt deltok 3541 mødre i studien.

Det viste seg at intervensjonen virket.

Etter 6 måneder fullammet 36 prosent flere kvinner, sammenlignet med i kontrollgruppen. 73 av 1476 (5,1 prosent) fullammet utelukkende i kontrollgruppen, og 136 av 2065 (6,6 prosent) i intervensjonsgruppen.

Studien viste også at færre nyfødte ble gjeninnlagt på grunn av ernæringsproblemer.

Reduksjonen var på 45 prosent. 55 av 1476 (3,6 prosent) ble innlagt i kontrollgruppen, og 43 av 2065 (2,2 prosent) i intervensjonsgruppen.

– Resultatet skapte veldig stor oppmerksomhet fordi det nettopp var så tydelig, forteller Nilsson.

Utbredt i hele Danmark

Siden studien ble publisert, i 2016, har praktisk talt alle danske sykehus tatt i bruk de nye tiltakene.

Ingrid Nilsson gitt undervisning til personalet på 19 av 23 sykehus.

De fire hovedpunktene har også kommet inn i Sundhedsstyrelsen anbefalinger til mødre.

– Det gir også veldig god mening at man verken skal motta eller gi en omfattende veiledning omkring amming. Det skal være enkelt, sier Nilsson.

Helsevesenet skal også forbedres

Nilsson er nettopp i gang med et forskningsprosjekt med tilsvarende råd i andre deler av helsevesenet.

– Da blir det samstemmighet mellom informasjonen fra sykehuset og informasjonen fra helsesøster, sier hun.

Kim F. Michaelsen er helt enig i den tilnærmingen. Han mener det er mye å hente på å gi gode råd til nybakte mødre.

– Det er begrenset hvor mye informasjon man formidle på et halvt døgn, da det også skal skje mye annet, sier Michaelsen.

– Det er helsesøstrene som får hovedansvaret for å følge opp ammingen. De vil svært hjelpe, men for ikke alltid nok ressurser. Det er viktig at kommunene prioriterer det.

Referanse:

I.M.S. Nilsson mfl: «Focused breastfeeding counselling improves Short- and long-term success in an early-discharge setting: A cluster-randomized study», Maternal & Child Nutrition (2017), doi: 10.1111/mcn. 12432 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.