Ekstremt for tidlig fødte barn har en langt lavere risiko for alvorlig bakterievekst i blodet hvis de får full ernæring med morsmelk innen tredje leveuke. Det viser en ny doktoravhandling.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Premature barn i denne kategorien har en fødselsvekt på mindre enn 1 000 gram, eller en svangerskapslengde tilsvarende mindre enn 28 uker.
Disse barna har et dårlig forsvar mot infeksjoner, og faren for å dø av alvorlig bakterievekst i blodet (sepsis) er stor.
Årlig blir det født rundt 240 levende barn i her i landet som defineres som ekstremt premature, og ernæring er en av de sentrale utfordringene i kampen mot dødelige bakterier.
Redusert risiko
Nå viser funn i en ny norsk doktoravhandling at full ernæring med morsmelk innen den tredje leveuken reduserer faren for sepsis ned til 25 prosent, sammenlignet med de som ble fullt ernært med morsmelk etter dette tidspunktet.
Overlege Arild Rønnestad har i avhandlingen Neonatal septicaemia: Epidemiology, diagnostics and therapeutic aspects undersøkt forekomst, risiko og utfall av sepsis hos ekstremt premature barn i Norge.
I avhandlingen slår han fast at tidlig full ernæring med morsmelk er den viktigste beskyttende faktor mot sepsis etter første leveuke for ekstremt for tidlig fødte barn.
Rønnestad jobber til daglig med nyfødte ved Barneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
Ernæringsforsterket
Over 90 prosent av barna i studien fikk ernæringsforsterket morsmelk, noe som innebærer at den er tilsatt aminosyrer og karbohydrater.
Melken ble gitt i form av en sonde. Når de for tidlig fødte blir rundt 32 uker gamle, beregnet ut fra befruktningsdato, kan de begynne å ta til seg næring på annen måte, de fleste ved amming.
"Morsmelk inneholder stoffer som ser ut til å holde mengden aggressive tarmbakterier meget lavt."
Melken fra mors bryst inneholder en rekke viktige immunologiske faktorer som både har direkte og indirekte bakteriedrepende effekt.
- Slike immunstoffer finnes ikke i morsmelkerstatninger.
- Derfor ser det ut til at morsmelk bidrar til å opprettholde en mer variert og naturlig bakterieflora i barnets tarm med et svært lavt innslag av spesielt aggressive tarmbakterier, sier Rønnestad.
Dersom en mor med et for tidlig født barn ikke har tilstrekkelig med melk, kan dette gis fra egne morsmelkbanker.
Også fra tidligere er det kjent at bruk av morsmelk er assosiert med blant annet redusert forekomst av infeksjoner.
Men Rønnestads funn, som viser at tidlig full morsmelkernæring er mulig, og gir en positiv effekt også for de aller minste barna, beskrives som uvanlige i internasjonal sammenheng.
Varierende risiko
Annonse
I Norge vil i gjennomsnitt cirka 23 prosent av de ekstremt for tidlig fødte barna oppleve sepsis med enten bakterier eller sopp. Dødeligheten vil være noe varierende.
- Her i landet er den cirka 40 prosent hvis sepsisdiagnosen stilles ved fødsel, og cirka 10-15 prosent hvis diagnosen stilles etter første leveuke, opplyser Rønnestad.
Han har tatt utgangspunkt i en høyspesialisert intensivavdeling for nyfødte ved Rikshospitalet fra 1989 til 1994 i sitt doktorgradsarbeid.
Inkludert i materialet er dessuten for tidlig fødte barn i Norge i 1999 og 2000, som inngikk i den norske ekstrem-prematurstudien (NEP), der samtlige norske nyfødtavdelinger deltok.
Alvorlig problem
Årlig tar sepsis livet av rundt 300 000 nyfødte på verdensbasis. Selv om de fleste sepsis-relaterte dødsfall forekommer i utviklingsland, er tilstanden et alvorlig problem også i den vestlige verden.
"Kommer soppen over i barnets blodbane, er den vanskelig å behandle."
For disse små, skjøre verdensborgerne er sepsis forårsaket av gjærsopp et betydelig problem.
Sopp ble identifisert som årsak hos seks av ti som døde som følge av sen sepsis.
- Sopp er svært vanskelig å behandle hvis den kommer i barnets blodbane. I tillegg er symptomene ved soppsepsis ikke fullt så stormende tidlig i sykdomsforløpet.
- Det gjør at diagnosen ofte stilles sent og soppen har da rukket å feste seg i organer som lever, nyre, hjerne, og det blir neste umulig å behandle den effektivt, forklarer Rønnestad.
Tidlig oppstart vanlig
Arild Rønnestad opplyser at det i Norge er blitt vanlig praksis at man ønsker å starte svært tidlig med morsmelkernæring.
Annonse
- En del av de ekstremt premature vil likevel i en overgangsperiode ha behov for kunstig ernæring tilført gjennom blodårene, men dette er normalt bare for en kortere periode, sier han.
I gjennomsnitt tar det 10-11 dager før norske barn er på full morsmelkernæring.
- Dette er ikke så vanlig i utlandet og kan skyldes flere forhold. I flere land har man blant annet ikke et utbygd system for morsmelkbanker.
- Dessuten kan synet på hva som er ernæringsmessig mest gunstig variere, eller tradisjonen kan være tuftet på helt andre erfaringer som gjør praksisen forskjellig, sier Rønnestad.
Ikke for alle
Men ikke alle ekstremt for tidlig fødte klarer seg med full morsmelksernæring allerede før tredje leveuke, viser det seg.
- I materialet jeg studerte var det cirka 12 prosent som ikke var på full melkeernæring innen tredje leveuke var over.
- Dette kan skyldes flere forhold så som generell sykelighet hos barna eller noe varierende praksis mellom landets nyfødtavdelinger, sier Rønnestad.
Både hos barna innlagt ved Rikshospitalet og i det nasjonale utvalget av ekstremt for tidlig fødte ble det konstatert at tarmbakterier var den hyppigste enkeltårsak til medfødt sepsis.
Referanse:
Arild Rønnestad. Neonatal septicaemia: Epidemiology, diagnostics and therapeutic aspects.
