Sykdommen starter allerede mens barnet er i mors liv. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Høye metadondoser i Norge
Gjennomsnittsdosen i Woodwards kliniske studie fra 2010 var 59,7 mg per dag.
Gjennomsnittsdosene i Norge er langt høyere, rundt 90 mg og over. Norske fastleger kan skrive ut resepter på opptil 130 mg per dag, før doseringsmengden må godkjennes av helsemyndighetene.
Trass i lavere doser i New Zealand fant Woodward altså betydelige kliniske effekter på barn. Utvalget bestod av 32 metadoneksponerte barn kontrollert mot 42 ikke-eksponerte barn.
LAR-retningslinjene:
Norge har praktisert høydosebehandling siden 1998, men praksisen har vært ulik i landets helseregioner. Derfor satte Helsedirektoratet ned en prosjektgruppe som utarbeidet retningslinjer for Legemiddelassistert behandling (LAR).
Disse kom ut i mai i år. Der anbefales helsepersonell og gravide mødre å fortsette behandlingen.
I Helsedirektoratets prosjektgruppe, som utarbeidet retningslinjene, tok 5 medlemmer dissens på anbefalingen om å la gravide mødre fortsette med metadondosene. I anbefalingen står det at
Metadon eller buprenorfin bør opprettholdes under graviditet.
Metadon-/buprenorfindoseringen bør holdes på et slikt nivå at kvinnen ikke plages av betydelige abstinenser.
Til tross for uenigheten i prosjektgruppen fastholdt direktoratet anbefalingen til helsearbeidere og gravide mødre som bruker opioider.
Psykolog Monica Sarfi er stipendiat ved SERAF, Senter for rus og avhengighetsforskning.
Alle tre forskere holdt hver sitt innlegg på et seminar om barn født av mødre som bruker opioider, avholdt på Psykologisk institutt ved UiO i slutten av september i år.
– For tiden har vi ikke god nok dokumentasjon på at høye doser er trygt for fostrene, sier professor Lianne Woodward fra New Zealand.
Hun viser til at nyere studier tyder på at det er en sammenheng mellom dosering og uheldige kliniske konsekvenser for barnet. I en undersøkelse hun nylig gjorde tar mødrene varierende mengder metadon, men i gjennomsnitt er doseringen atskillig lavere enn i Norge.
Gjennomsnittsdosen i New Zealand var 59,7 mg per dag, mindre enn halvparten av hva en fastlege i Norge kan skrive ut til gravide mødre uten å konsultere helsemyndighetene først.
Likevel finner Woodward uheldige følger på barna.
Anbefaler varsomhet
– Jo sterkere metadondose, desto høyere risiko for at barnet blir født for tidlig, med lavere fødselsvekt, mindre hodeomkrets og lengre sykehusbehandling for abstinenser. Funnene tyder på at vi bør være forsiktige med doseringsnivåene, advarer Woodward.
Hun besøkte nylig Universitetet i Oslo, både for å presentere forskningen og for å etablere et tettere forskningssamarbeid med professor Kristine Walhovd.
I 2010 publiserte Woodward en artikkel om effekten av metadondosering under svangerskapet og en rekke kliniske effekter på spedbarn.
Studien viser at økende metadondoser korresponderer med:
En høyere risiko for at barna blir født for tidlig.
Lavere fødselsvekt og mindre hodeomkrets hos barna.
Lengre sykehusopphold med større behov for å bli behandlet for abstinensreaksjoner.
Ser på spedbarns hjerneutvikling
Professorene Lianne Woodward (t.v.) og Kristine Walhovd. (Foto: Svein Harald Milde)
Woodward og Walhovd samarbeider nå om et delstudie på hjerneutviklingen til spedbarn født av mødre som bruker metadon.
Hjerneutviklingen til disse høyrisikobarna har ikke blitt undersøkt før.
– I det store forskningsprosjektet som pågår undersøker vi 100 barn av mødre som bruker metadon mot 110 i kontrollgruppen. Vi kombinerer metoder og bruker forskjellige typer MR-bilder, nevrologiske tester og barneutviklingstester.
– Etter 18 måneder følger vi opp barna med et hjemmebesøk, tilsvarende når de er 4 ½. Da for å undersøke hvorvidt de er klare til å begynne på skolen, forteller Woodward.
Stabiliserer mors liv
Psykolog og stipendiat Monica Sarfi ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) satt i Helsedirektoratets prosjektgruppe, mens de jobbet frem LAR-retningslinjene, om Legemiddelassistert rehabilitering, fra mai i år. Hun forsker på en norsk gruppe med barn født av mødre i LAR.
Annonse
– Utgangspunktet for LAR-behandlingen er at kvinnene er avhengige av opioider. LAR bidrar til at mødrene får et normalisert liv med familie, jobb og sosial omgang. Mors psykiske og fysiske helse er helt avgjørende for barns utvikling.
– Høydosebehandlingen sikrer mødrene mot å falle tilbake til heroinbruk, supplerende rusmidler og potensielle overdoser. Et stabilisert liv bidrar til at de kan ha omsorg for barna sine og unødige fosterhjemsplasseringer unngås. Noe som er til barnets beste på lang sikt, forklarer Sarfi.
Hun erkjenner at LAR-behandlingen ikke er optimal for fosteret, samtidig minner hun om at konsekvensene ved nedtrapping av medikamentet under svangerskapet også er risikable.
– For det første vet vi ikke hva som skjer med fosteret under nedtrapping. For det andre er det nesten ingen kvinner som har klart å slutte med LAR-medikament i svangerskapet. Dette er et tankekors, sier Sarfi.
Hun tilføyer at mange kvinner blir bekymret og stresset hvis de føler at nedtrapping er den eneste måten de kan bevise at de er gode mødre.
– Vi har eksempler på at gravide faller ut av LAR-behandlingen og ruser seg dersom de går for mye ned i doseringen. Kvinner som ønsker å trappe ned må naturligvis få anledning til det under kontrollerte forhold.
– Det er viktig for både mor og barn at vi legger til rette for en god relasjon dem imellom, allerede i svangerskapet.
– Da øker sjansen for mor å beholde omsorgen for barnet. Dette er bare mulig om hennes avhengighet kommer under kontroll, avslutter Sarfi.
