Matthias Forwick med et nytt kart over havbunnen i Kongsfjorden. Kartdataene er samlet inn og gjort tilgjengelig av Kartverket. (Foto: Karine Nigar Aarskog)
Matthias Forwick med et nytt kart over havbunnen i Kongsfjorden. Kartdataene er samlet inn og gjort tilgjengelig av Kartverket. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

Kart over undersjøisk landskap

Avanserte måleinstrumenter om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjør det mulig å lage egne landskapskart over havbunnen.

– Dette er et topografisk kart over havbunnen i Kongsfjorden på Svalbard, sier instituttleder Matthias Forwick ved Institutt for geologi ved UiT.

– Datagrunnlaget blir bedre og bedre, slik at man kan se flere detaljer som ligger skjult under fjordens overflate.

Noe av det man kan se veldig tydelig på kartet, er at is har strømmet ut gjennom fjorden under siste istid, helt fram til Eggakanten, som ligger omtrent 50 kilometer vest for fjordmunningen.

Dette ses ved striper som går parallelt med fjordaksen.

Størst for 150 år siden

Forwick var tidligere i sommer på tokt med forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund, vest på Spitsbergen.

Denne fjorden er blant flere fjorder på Svalbard der geologene har undersøkt havbunnen. Målet er å forstå hvordan breene har oppført seg i fortida.

– De fleste breene hadde sin største utbredelse for omtrent 150 år siden. Siden har de blitt stadig mindre, med unntak av gjentatte, kortvarige framrykk, sier Forwick.

Her spiller «Helmer Hanssen» en nøkkelrolle fordi båten har mange nødvendige, moderne instrumenter. Geologene bruker blant annet et flerstråleekkolodd som er installert fast i skroget. Ekkoloddet har over 400 stråler som går i en vifteform på tvers av båtens kjøreretning.

Et annet instrument er et penetrasjonsekkolodd, som gjør det mulig å se opptil 100 meter inn i fjordbunnen.

Må forstå fortida

Etter siste istid var breene relativt små. Så begynte de å vokse og var størst for omtrent 150 år siden.

– Havbunnskartene forteller oss hva som skjedde mot slutten av siste istid og de siste 150 årene, men ikke så mye om det i mellomtiden. Årsaken er at når breene har rykket fram i moderne tid, har de fjernet sporene fra denne perioden, sier Forwick.

Foraminiferer er mikrofossiler som kan si noe om fortida. (Foto: Patrycja Jernas)
Foraminiferer er mikrofossiler som kan si noe om fortida. (Foto: Patrycja Jernas)

Men det finnes likevel muligheter til å besvare noen av spørsmålene om hva som har skjedd. Geologene kan ta kjerneprøver og analysere disse på laboratoriet.

– Det finnes mange metoder for å undersøke sedimentene. Man kan blant annet se på fargen, andelen av mudder, sand og grus, kjemisk sammensetning, og på mikrofossiler som er bevart i sedimentene. Ved å analysere og kombinere flere variabler, kan vi finne ut hvordan miljøbetingelsene har vært på Svalbard i fortida og hvordan og når de har endret seg, sier Forwick.

– For bedre å kunne forutsi endringer i framtida, er det nødvendig med en forståelse av fortida, sier Forwick.

Powered by Labrador CMS