Kritiske til tolkning av krefttall

Rapporten om kreftforekomst knyttet til kjemilaboratoriene på Rosenborg, trekker overdrevne konklusjoner og tolkes altfor negativt. Det mener flere NTNU-professorer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) leverte nylig sin rapport om forholdene på den såkalte Rosenborg-lab’en: NTNUs biologiske og kjemiske laboratorier som var i bruk fram til noen få år siden.

Undersøkelsene kom i gang etter at det lenge hadde vært antydet at et urovekkende stort antall tidligere studenter fra dette miljøet har blitt rammet av kreft.

Det gjaldt særlig den kreftformen som kalles hematologisk, det vil si blod- eller lymfekreft.

7 189 personer som har studert eller arbeidet i disse laboratoriene, ble undersøkt.

Rapporten viser en overhyppighet av hudkreft i gruppen som helhet. Men forekomsten av hematologisk kreft ikke er større enn ellers i befolkningen.

Blant personer som har holdt til i laboratorier hvor det kan ha vært brukt kreftfremkallende stoffer, finnes likevel en økt forekomst av hematologisk kreft.

Flere NTNU-professorer er skeptiske til både rapportkonklusjonene og mediedekningen av dem.

Feiltolket statistikk

- Rapporten trekkes for langt. Tallmaterialet er for lite til at det kan trekkes bastante konklusjoner, advarer Stian Lydersen, professor i medisinsk statistikk.

" - Statistikk er ingen eksakt vitenskap og kan være lett å feiltolke. Feilbruk har resultert i mange skrekkhistorier og sensasjonsoppslag. Nyhetsdekningen av Rosenborg-rapporten er slett ikke blant de verste eksemplene jeg har sett, framhever Stian Lydersen, professor i medisinsk statistikk."

Han understreker at selve undersøkelsen virker solid nok, og at han ikke har innsigelser til det statistiske metodearbeidet.

Betenkeligheten gjelder tolkningen av tallmaterialet.

- Hovedfunnet er 12 tilfeller av hematologisk kreft - mot forventet 11,3 tilfeller i en slik gruppe. Det er altså ingen overrisiko totalt sett. Da skal man være forsiktig med å tolke analyser av undergrupper, framholder statistikkeksperten.

Dette skriver Stami selv om rapporten:

Prosjektgruppen registrerte åtte av disse tilfellene og en klar opphopning blant de som hadde tatt et grunnfagskurs i organisk kjemi hvor blant annet benzen var i bruk. Fire tilfeller ble registrert hos en liten gruppe av tidligere doktorgradsstudenter.

Konklusjonene førte til medieoverskrifter som “Unormalt mange har fått kreft ved Rosenborg-laboratorier” og “Kunne ha spart liv”.

Lydersen mener at rapporten ikke gir noen holdepunkt for slike påstander.

- Tallmaterialet er rett og slett for lite til å kunne gi noen sikker informasjon om mulige årsakssammenhenger, mener han.

- Jeg vet at de negative presseoppslagene har medført mye angst og bekymringer, sier Lydersen, og framholder at selv om det skulle være en årsak knyttet til det omtalte laboratoriekurset K2/K20, så er forekomsten så liten at friske personer ikke har grunn til å engste seg.

- Slapp av!

- Flesteparten av de tidligere studentene og ansatte på Rosenborg kan nå slappe av og føle seg trygge. Slik kunne Stami-rapporten like gjerne leses som ei gladmelding, mener professor Olav Vadstein ved NTNUs Institutt for bioteknologi.

Han føler seg provosert av den mediedekningen saken har fått.

- Journalister bretter ut tragiske enkeltskjebner for å skape sensasjon. De sauser sammen subjektive opplevelser og spekulasjoner fra fagfolk som uttaler seg på ytterst tynt grunnlag, mener Vadstein.

"Olav Vadstein er sterkt kritisk til forslaget om å screene de over 7.000 personene som har vært med i Rosenborg-undersøkelsen: - Dette er i utgangspunktet friske mennesker, som i en masseundersøkelse vil fortrenge syke som står i kø for å bli behandlet, mener NTNU-professoren."

Han etterlyser en mer balansert framstilling og en edruelig omgang med fakta.

- Rapporten sier ikke noe om hva som er årsaken til sykdomsutbruddene. Det blir fortsatt ren spekulasjon å si at det fins en sammenheng mellom sykdomstilfellene og arbeid på laboratoriene, mener professoren.

Tvilsomme lab’er overalt

Vadstein har selv studert på Rosenborg i 1978, og tilhører den gruppa som har overhyppighet av hematologisk kreftsykdom.

Han jobbet med alle stoffene som fryktes å ha sammenheng med krefttilfellene - det vil si benzen, fikseringsvæsker og radioaktive isotoper.

Likevel ønsker han ikke at det blir satt i gang undersøkelser for å finne årsaken til kreftutbruddene.

- Det er rett og slett umulig å rekonstruere arbeidsforholdene på Rosenborg og kartlegge hva hver enkelt kan ha vært borti, mener Vadstein.

Han har dessuten også arbeidet ved laboratorier på Gløshaugen og ved Universitetet i Oslo, og påpeker at tilstanden på labbene var generelt dårlig.

- Rosenborg utpekte seg ikke negativt sammenlignet med det jeg opplevde i Oslo, sier han.

Lenke:

Stami: Forekomst av hematologisk kreftsykdom hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene NTNU

Powered by Labrador CMS