DAB står for Digital Audio Broadcasting, altså digital lydkringkasting. DAB-standarden ble utviklet på slutten av 1980-tallet og fram til 1990. Det betyr at dagens DAB-radioer inneholder teknologiske løsninger fra tiden rundt murens fall.

Innemurt teknologi

Teknologien i DAB er murt inne bak veggene til en rigid standard, kalt Eureka 147. Eureka er et EU-finansiert forskningsprogram, og det var allmennkringkasterne i Europa som gikk i bresjen for DAB på begynnelsen av nittitallet.

Rigide standarder kan være bra. De forhindrer at markedet blir en tyrkisk basar av produkter som ikke virker sammen.

Ulempen med rigide standarder er at de sperrer for teknologiske framskritt og hindrer videreutvikling.

Huset DAB

Hvis DAB var et hus, ville det vært et solid murhus i to etasjer. I kjelleren finner vi fundamentet som sikrer at datasignalene kommer trygt fram til mottakeren.

I første etasje finner vi overbygningen som gjør datasignalene om til lyd - med nogo attåt, de såkalte tilleggstjenestene.

Kjelleren: Tidløs teknologi

Selve fundamentet for DAB-huset er solid og tidløst. Hvis radiosignalene var vann, ville kjelleren være en labyrint av rørkoblinger.

Radiosignalet fra DAB-senderne inneholder mange små parallelle “vannstrømmer” av data. Hvorfor? Når DAB-signalet går ut fra radiosenderne, blir det delt opp fra én rask bølgestrøm til mange langsommere bølgestrømmer.

Radiobølgene i hver parallelle “vannstrøm” ruller langsomt gjennom eteren. Bølgetoppene fra de ulike ekkoene når fram til mottakeren på likt. De forsterker hverandre istedenfor å forstyrre hverandre. Dermed blir signalet mer robust mot forstyrrelser.

I et land som Norge er det viktig. Åssider og fjellvegger kaster radiobølgene fram og tilbake. Bølgene møtes i et forvirrende brott, og en vanlig radiomottaker kullseiler. Resultatet er skurring.

Denne teknologien kalles ortogonal frekvens-delings multipleksing, eller OFDM. I praksis dreier deg seg altså om avansert radioteknisk rørleggerarbeide som sikrer at de digitale signalene kommer trygt fram til mottakeren. Dette er grunnleggende og ganske tidløs teknologi.

Det er når rørene går fra kjelleren opp til destillasjonsanlegget i første etasje at DAB-huset begynner å ligne mer på et museum.

Første etasje: Teknisk museum

Rørene fra kjelleren spruter ut en datastrøm. Hva datastrømmen inneholder er likegyldig for rørleggeren i kjelleren. Det kunne vært alt fra bilder til tekst og tall.

Det er først når datastrømmen pumpes inn i destillasjonsapparatet i første etasje at datastrømmen tolkes.

Destillasjonsapparatet har flere kraner der det drypper ut lyd. Hver DAB-sender overfører nemlig flere radiokanaler. Hvor mange er avhengig av hvor god lydkvalitet hver radiokanal skal ha.

Og her er vi ved kjernen til DAB-problemet. Åpner vi luka til destillasjonsapparatet og kikker inni, ser vi antikviteter og snurrepiperier.

MP2: iPodens bestefar

DAB bruker lydsystemet MP2. Dette er forløperen til MP3, kjent fra blant annet iPod. MP2 er en slags lydkrymper. Dette kalles også bit-reduksjon.

MP2 fjerner unødvendige data eller “bits”. Den tar vekk lyder som øret ikke hører, og reduserer kvaliteten der øret er ufølsomt for støy og sus.

Resultatet er at lyden tar mindre plass i datastrømmen. Eller sagt på en annen måte: Flere lydkanaler kan overføres i samme datastrøm.

Uten MP2 ville ikke DAB en gang hatt plass til en stereo radiokanal. Med MP2 kan DAB overføre rundt ni radiokanaler med middels god lydkvalitet.

Problemet er at MP2 er antikvert. Etterkommeren MP3 er mer effektiv, men selv MP3 er i ferd med å bli gammeldags. Hvis DAB hadde brukt det nyeste systemet AAC, kunne en DAB-sender overført om lag dobbelt så mange radiokanaler med middels lydkvalitet. Ved høyeste lydkvalitet er MP2 tilnærmet like effektiv.

Nå skal det tilføyes at bestefar MP2 ikke bare er traust på den gale måten. Han er også mer robust mot forstyrrelser enn barnebarnet AAC. Gamle folk er gjerne sånn.

DABs framtid

Framtida til DAB er usikker. Norge er fortsatt medlem i supportergjengen. Sverige og Finland har meldt seg ut, og venter nå på nye løsninger.

Og nye løsninger er under utvikling. Snart vil digitalt fjernsyn over bakkenett (DVB) kunne overføre også radiokanaler til mobile brukere. Flere og flere bruker PC for å høre på radio via bredbånd.

Men DAB-radioen har en stor fordel. Du kan høre den nå, i en mottaker på stormarkedet til under 1 000 kroner.

Les mer

DAB for teknofile