Parker under press

Gress og trær er viktigst når vi mennesker skal hente oss inn og slappe av i små urbane parker, ifølge ny doktoravhandling.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Stadig flere flytter til Oslo og de øvrige av landets større byer.

I sentrum bor folk tettest, uten nødvendigvis å ha grønn utsikt. Slike lunger er under press.

Grøntområder i hovedstaden tilsvarende mer enn 600 fotballbaner er blitt borte over en periode på 12 år.

En ny doktoravhandling viser at det nettopp er slike byområder vi helst vil ha rundt oss.

- Funnene i avhandlingen står i kontrast til trenden med fortetting i sentrumsområder, som ofte skjer på bekostning av nettopp byparker.

Det sier forsker Helena Nordh ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til forskning.no.

- Utviklingen i Skandinavia er at bruken av harde materialer som granitt og betong øker, altså overflater som er lettere å vedlikeholde, men som ikke bidrar til stressreduksjon, sier hun.

Nordh har grøntstrukturer i byer som ett av sine forskningsfelt, og er tiknyttet UMBs Institutt for landskapsplanlegging.

Bruker opp flatene

At miljømessige årsaker ofte oppgis som en viktig grunn til å fortette i byområder, kan dermed fortone seg en smule paradoksalt.

- Å bygge tett begrunnes blant annet med en lavere ressursforbruk. Hvis mange bor på en liten flate, vil kollektivtransporten bli enklere, og man kan plassere sosiale funksjoner på ett sted i et område.

- Den klart negative siden er at man bruker opp flatene som er igjen, i stedet for å satse på grønne parker, som er viktige for trivsel og stressreduksjon.

- Ikke bare mine studier, men også mange tidligere forskningsarbeider, har vist at natur virker avslappende og øker trivselen, sier den svenske landskapsarkitekten.

Store arealer borte

Avhandlingen til Nordh har tittelen Restorative Components of Small Urban Parks, og består av tre studier.

To av dem er bildestudier, med 74 fotografier av små byparker i Skandinavia, som to grupper på 33 og 54 personer fikk se og vurdere. I den ene gruppen ble også øyebevegelser målt, for å undersøke hva deltakerne så på i parkene.

Utsnitt av to Oslo-motiver som var inkludert i bildestudien. Den lille parken med mye vegetasjon, ved Hegdehaugsveien like nord for Slottet, fikk høy rangering hva angår muligheter for restitusjon. Plassen med lite vegetasjon og harde flater, på Grønland i Oslo sentrum, fikk dårligere skåre. (Begge foto: Helena Nordh, UMB)
Utsnitt av to Oslo-motiver som var inkludert i bildestudien. Den lille parken med mye vegetasjon, ved Hegdehaugsveien like nord for Slottet, fikk høy rangering hva angår muligheter for restitusjon. Plassen med lite vegetasjon og harde flater, på Grønland i Oslo sentrum, fikk dårligere skåre. (Begge foto: Helena Nordh, UMB)

Begge grupper var klare i sin dom; de ville aller helst ha trær og gress i parkene. Dernest kom blomster, fontener/vann og busker.

- Forskning av min kollega Kine Halvorsen Thoren viser at fortetting og nye byggeprosjekter i Oslo har medført at grøntområder tilsvarende 640 fotballbaner har forsvunnet i tidsrommet 1994 til 2006, sier Nordh. 

- Med fortettingen følger en generell trend med granitt, betong, benker og litt grønn pynt. Det kan se fint ut, men slike elementer tilbyr i liten grad de rekreasjonsmuligheter som følger med gress og trær.

Spesielt viktig for trivselen

Landskapsarkitekten påpeker at grønne lunger blir spesielt viktige for trivselen ved høy grad av fortetting, men at konsekvensen likevel ofte er harde flater, som er enklere å vedlikeholde.

- Små gressflater blir mer utsatt for belastning, og jeg har ikke noen god løsning på hvordan man skal holde gresset fint og grønt på et lite område, med veldig mange folk.

- Utfordringen kan løses med flere parker, da vil antall personer spres utover, men dét krever at man går i en annen retning enn den generelle trenden med fortetting, sier Nordh.

- Politikerne må ta ansvar

Hun mener byplanleggere og landskapsarkitekter er tilstrekkelig opptatt av å skape gode grønne rom for folk i byene.

- Problemet ligger mer hos politikerne, de som bestemmer om en utbygger skal få bygge ut enda noen leiligheter, eller om en park skal prioriteres. Utbyggerne av nye prosjekter vil være mest opptatt av å tjene penger, de vil ha bygg framfor park.

Hun mener politikerne må se utbyggingssaker fra et samfunnsperspektiv, og i større grad innse hvor viktige grønne lunger er for trivselen i tette sentrumsområder.

- Det kan være store penger å tjene på at innbyggerne i byen har det bra, selv om en konkret utbygger ikke få mer penger av en slik prioritering.

- Politikerne burde tenke mer på dette, ikke minst i forhold til barn og eldre som ikke kan bevege seg langt fra boligen, fortsetter Nordh.

Flinke til å bruke gressflatene

Den tredje studien i avhandlingen er en spørreundersøkelse, som omfatter 154 OBOS-medlemmer i Oslo.

De skulle velge blant kombinasjoner av elementer i parker, og si hva de likte best. Også her var trær og gress favorittene.

- Hvorfor svarene ble slik i studiene mine, kan jeg egentlig bare spekulere i. Jeg tror det handler om at gress og trær skaper følelsen av en grønn boble, at man føler man kommer bort fra det som stresser en.

- Så kan det alltids være begrensninger i bildematerialet som gjorde at andre elementer enn trær og gress ikke kom tydelig nok fram. Men når det gjelder vann, så tror jeg mennesker trenger større mengder enn en liten fontene eller en dam i en bypark, sier hun.

Hvor mange i parken?

I tillegg ble OBOS-medlemmene spurt om hvor mange mennesker de syntes det burde være i parker, for å oppnå best mulig restituerende effekt.

- De vil ha noen andre der, slik at de føler seg trygge, men ikke veldig mange, da blir det en følelse av for mye aktivitet, og vanskeligere å slappe av, sier Nordh.

Hun vil ikke avsløre hvilke parker i Skandinavia hun liker best, men lister opp elementer som bør være med i den perfekte park:

- Det må være mulig å sette seg i både sol og skygge. Vi har et stort behov for sol i Skandinavia, lenger sør brukes parkene mer for å søke skygge.

- Parken må ha gressflater, og trær som gjerne skaper et slags tak over, og jeg synes det passer med vannelementer og pynt som blomster.

- Både lysforhold og størrelse på parken har betydning, jeg synes det bør være god plass. I studiene mine har jeg valgt å fokusere på de små ubane parkene. Blant folks vurderinger derfra er omkvedet tydelig; jo større desto bedre, sier Nordh.

Referanse:

Restorative Components of Small Urban Parks. (2010) Doktoravhandling, Helena Nordh, UMB.