Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er forskere fra ulike fakulteter ved University of Michigan som har laget den musikalske representasjonen av vindene fra sola.
Hovedmålet med prosjektet er å finne ut om de greier å høre informasjon som de ikke får med seg ved å se på tallrekker. Dataene er hentet fra NASA-satelitten Advanced Composition Explorer.
Frie kunstneriske tøyler
Solvinder er en strøm av ladde partikler som blåser ut fra solens atmosfære. Vindens hastighet er på rundt 1,6 millioner kilometer i timen, og den bruker 3 dager på å nå jorda.
Til sammenligning bruker lyset fra sola åtte minutter på ferden ned hit.
Komponisten Robert Alexander har fått ganske frie kunstneriske tøyler i prosjektet, og resultatet er et merkelig stykke musikk.
- Hver bit vitenskapelig data forteller en historie. Jeg forteller denne historien gjennom musikk, sier Alexander i en pressemelding.
Pål Brekke, seniorrådgiver ved avdelingen for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter, er en av Norges fremste eksperter på sola. Han ga nylig ut boka Sola – vår livgivende stjerne.
Han synes solvind-prosjektet er artig, og forklarer at det å gjøre om dataene til musikk gjør at man kanskje kan høre repetisjoner som man ikke får med seg når man ser på et ark med tall og grafer.
Han sier at solvinden i stor grad påvirker oss her nede på jorda.
- Her på jorda stoppes solvinden av magnetfeltet vårt, og det ligger og blafrer hele tiden på grunn av denne vinden.
- Et vindkast i solvinden kan føre til at jordas magnetfelt ristes, og da kan vi få ekstra kraftig nordlys, sier han til forskning.no.
- Nordlys helt ned i Italia
Han forklarer at det kraftige nordlyset vi kan se om natten er partikler fra solvinden som har lurt seg inn på nattsiden av jorda, eller siden som vender vekk fra sola.
Disse partiklene følger magnetfeltet, som ender opp i polområdene, og der kolliderer de med atomer i atmosfæren og lager nordlys.
Annonse
- Kraftige stormer på sola kan gi nordlys helt ned til Italia, og det var faktisk italieneren Galileo Galilei som ga nordlyset det vitenskapelige navnet aurora borealis, avslutter Brekke.
Aurora borealis betyr morgenrøden i nord, og det tilsvarende fenomenet på den sydlige halvkule kalles aurora australis, eller sørlys.
Her kan du høre den musikalske representasjonen av solvinden: