– Er dere litt som misjonærer for at menneskeheten skal spre seg utover i universet?

Det blir en liten, usikker pause. Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard ser på hverandre. Vi står på podiet i Bakkenteigen kulturhus mellom Horten og Tønsberg. Om en halv time skal de fyre opp astroshowet «Out of Space».

– Vi snakket om det på radioen også. Er vi misjonærer? Ja, vi har nå vært i Kvinesdal, ler Anne Mette.

Hun kunne lagt til Rælingen, Kongsberg, Bø, Tolga og Tynset – bare noen av stedene de har turnert i høst.

• Les mer om gløden til Sannes og Ødegaard og det nøkterne offisielle romfarts-Norge: Norrønafolket uten romfarer

– Det er nå det skjer

Misjonærer? Anne Mette smaker litt mer på ordet, og – jo. Man kan misjonere for mer enn religion.

– Ja, jeg føler egentlig det. Jeg brenner så for det sjøl. Drømmen er at andre synes det er spennende også, sier hun.

Lydprøvene er unnagjort. Over scenen dreier en majestetisk jordklode på storskjermen, filmet fra den internasjonale romstasjonen.

– Vi ønsker å vekke folk. Vi lever i en tid som er så spesiell og så avgjørende for hele menneskehetens fremtid. Det er nå vi er på spranget ut i rommet og blir en interplanetarisk sivilisasjon. Det er nå det skjer, sier Knut Jørgen.

Mer enn bare drømmer

Tidligere i høst stod en annen romfartsentusiast på en mye større scene på den andre siden av jordkloden.

Musks tale på den internasjonale romkongressen. Video fra SpaceX.

Den 27. september, på den internasjonale romkongressen i Guadalajara i Mexico, la SpaceX-gründer Elon Musk fram planene for å sende en million mennesker til Mars. Galskap? Fantasteri?

Fra hvem som helst ellers – ja. Men Musk utvikler teknologien som kan gjøre dette mulig. SpaceX utvikler en ny og kraftigere rakettmotor og en drivstofftank av karbonfiber til sin gigantiske marsrakett. 

– Hvis det hadde vært noen andre som la fram samme planen, hadde vi nok bare avfeid det som drømmer, sa romfartsekspert Erik Tandberg til forskning.no like etter talen til Musk.

– Men han har vist at han får til ting før, sa Tandberg om den 45 år gamle sørafrikanske bedriftslederen.

Ad Astra

– Vår sivilisasjon går til grunne hvis vi ikke klarer å komme ut og finne andre steder å bosette oss. Det er dette jeg brenner mest for – de store trekkene, sier Anne Mette.

Ordene er et ekko av argumentene til Musk. Men kan de to norske entusiastene overbevise på samme måte?

Folk samler seg foran inngangen. Anne Mette og Knut Jørgen skynder seg ut. De skal signere boktrilogien sin – Ad Astra – fortellingen om hvordan menneskene reiser til vår nærmeste nabostjerne Proxima Centauri i et gigantisk stjerneskip.

Uendelig liten

En eldre mann – Jan Tore Vidskjold – får alle tre bøker signert med sløyfebånd rundt.

– De er til meg selv, sier han og ler. Jan Tore har kommet hit fordi han er interessert i astronomi.

– Jeg var på Hardangervidda en gang seint i februar, en helt stjerneklar natt. Det var mektig å se stjernehimmelen over seg. Jeg følte meg uendelig liten, forteller han.

– Det må finnes noe annet der ute – liv i en eller annen sammenheng. Det er fint å tenke på at i en fjern, fjern fremtid så kan vi treffe andre, sier han.

Dannelsesreise mot stjernene

Anne Mette og Knut Jørgen er heller ikke fremmede for tanken. Og de er ikke redde for de fremmede.

– At en sivilisasjon er i stand til å kontakte oss, beviser i seg selv at den er fredelig, sier Knut Jørgen.

– Trolig har de kommet seg forbi det primitive stadiet med kriger og religionskonflikter hvor vi mennesker fortsatt befinner oss, kommenterer Anne Mette.

For Anne Mette og Knut Jørgen er romferder en siviliserende dannelsesreise, løftet ut mot stjernene.

Med DARPA og NASA mot stjernene

De er ikke alene om å ville så langt ut. NASA og det militære Defence Advanced Research Project Agency (DARPA) startet 100 Year Starship Project i 2010.

• Også tidligere president Clinton støttet 100 Year Starship Project. Les mer om prosjektet her!

I 2011 arrangerte dette prosjektet to konferanser. Anne Mette og Knut Jørgen var de eneste norske deltakerne blant tusen forskere på den siste i Orlando.

– Etter å ha vært på stjerneskipskonferansen ser vi jo at det kreves mye ressurser for å reise til et annet solsystem, men man vet allerede hva slags teknologi som skal til – alt som trengs er vilje og motivasjon, sier Knut Jørgen.

– Vi tror at kun de sivilisasjoner som klarer å forlate sitt eget solsystem vil bli i stand til å overleve på lang sikt, sier Anne Mette.

– Men det er også avgjørende. Hvis ikke menneskeheten samarbeider om det istedenfor å krige, så vil det ikke gå, og da vil vi til slutt gå til grunne her, fortsetter hun.

Stjernestøv i håret

En hvitkledd skikkelse kommer ut fra skyggene bak sceneteppet. Det er stjerneparets datter, Aurora, elleve år gammel.

Hun har trukket i hvit laboratoriefrakk. I pausen skal hun vise fram små meteorittsteiner i mikroskop. Slike mikrometeoritter regner hele tiden ned over jorda. Du kan finne dem nesten over alt.

– Jeg skal vedde på at jeg har masse mikrometeoritter i håret, sier Aurora. Hun har lyst til å reise ut i verdensrommet.

Vil få oppleve romeventyret

Likevel – å bo på Mars frister ikke. Det er fortida her på jorda som fascinerer henne mest. Hun har funnet jaktgroper fra steinalderen ved hytta til familien. Har hun lyst til å bli forsker?

– Ja, vet ikke – jeg har lyst til å eie kattehotell, sier Aurora, til vennlig latter fra foreldrene. Framtida er ennå åpen for henne – her på jorda eller ute i rommet.

Folk av hennes generasjon har gode muligheter til å oppleve romeventyret, mener Anne Mette og Knut Jørgen.

Heisen opp i verdensrommet

De har stor tro på romheisen. Den skal kunne løfte mennesker og gods opp i bane rundt jorda til en brøkdel av prisen for raketter – og mye tryggere.

I august 2016 deltok paret på en konferanse om romheiser i Seattle, USA. Det store problemet har vært å skaffe en heiskabel som er sterk og lang nok. Det problemet er i ferd med å bli løst, sier de.

– Prosjektet var kommet mye lenger enn det vi kunne forestille oss, forklarer Knut Jørgen. På konferansen møtte de Bryan Laubscher.

Han har startet firmaet Odysseus Technologies, som ifølge paret kan lage så lange tråder av superstoffet karbon nanorør som de bare måtte ønske.

– Det er ingen hindringer for å bygge denne kabelen lenger, sier Knut Jørgen.

– Ja, det er helt utrolig. Romheisen kommer nå om rundt 20 år, sier Anne Mette.

• Mer om romheisen: Løft meg opp

Månelandsby

Og før den tid har menneskene bygget den første utposten på månen, tror de. ESAs nye toppsjef, Johann-Dietrich Wörner, arbeider for det samme.

• Også russerne sikter mot månen. Les mer om europeiske og russiske måneplaner: Russisk månebase som byggesett i rommet

Han vil ha internasjonalt samarbeid om det han kaller en månelandsby. Der kan forskere sette opp radioteleskop på månens bakside, uforstyrret av radiostøyen fra jorda.

I dype kratre ved månens sydpol kan frosset vann splittes med solenergi til oksygen og hydrogen for lokalt forbruk – eller rakettdrivstoff for ferder videre utover til Mars og andre planeter i vårt solsystem.

Video fra ESA der Wörner forteller om landsbyen på månen.

Vil til månen

Så hva tror de unge folkene blant publikum? De som faktisk kan få å oppleve alt dette?

– Det virker gøy å reise ut i verdensrommet, sier Kasper Svebakk-Johansen, elleve år, fra Holmestrand. Han kunne tenke seg å reise til månen. Broren hans Henrik på 9 år har også litt lyst til å reise ut.

Skummelt å reise

Kameraten deres Tobias Eidet Iversen på elleve år er mer betenkt.  Han har sett filmen The Martian, om en astronaut som var strandet alene på Mars.

– Det høres skummelt ut å reise til andre planeter, sier han.

Alle gutter fra syv til 70

De godt voksne blant publikum har også delte meninger om romreiser. Flere har levd lenge nok til å huske direkteoverføringen sommeren 1969 – da Neil Armstrong satte støvelen i månestøvet.

Hans Kristian Gunneng fra Horten kunne tenkt seg å reise ut.

– Det er jo sånt som interesserer alle gutter fra syv til 70, sier han.

Klump i brystet

– Jeg synes jo verdensrommet er veldig spennende, men bevege meg uti der? Ikke tale om, sier kona hans, Astrid Gunneng. Men hun synes andre kan få reise hvis de vil.

– Jeg synes vi skal prøve å gjøre det vi klarer, jeg. Det er spennende, sier hun.

Selv vil Astrid heller stå på jorda og se opp mot stjernene.

– Alle mennesker har jo en dragning mot – hva er det for noe der ute? Det er rart å tenke på. Du får liksom en klump i brystet, sier hun.

Black Beauty

Så dempes lyset i salen. Tung, symfonisk musikk og kosmiske vyer på storskjermen slår an stemningen. Anne Mette og Knut Jørgen stiller seg ved hvert sitt bord med fløyelsrød duk.

Før mange minutter er gått, har verdensrommet falt ned på jorda. I alle fall små biter av det – meteorittsteiner.

Anne Mette og Knut Jørgen forteller om Black Beauty, en stein fra planeten Mars som ble funnet i Sahara i 2011.

Meteorittjakt

Familen Sannes-Ødegaard har gjort meteorittjakt til en liten folkesport.

– En gang i framtida kan vi kanskje gå rundt på Mars og lete etter meteoritter fra jorda, sier Anne Mette.

Aurora entrer scenen og forteller om mikrometeorittene hun skal vise fram i pausen.

– Du kan for eksempel finne dem med magneter langs veier eller i takrenna mellom råtne høstblader, forteller hun.

Lysårferd

Så – før mange minutter har gått – er vi lysår forbi meteoritter i takrenna, jorda, Mars og de andre planetene.

De siste resultater fra Pluto-sonden New Horizons, asteroidesonden Dawn og andre forskerferder i vårt solsystem utvider seg mot fargerike mysterier. Vil vi finne liv på planeter rundt andre stjerner?

Nye gigantteleskop kan gi svar. Bilder av framtidas European Extremely Large Telescope i Chiles ørken og radioteleskopet Square Kilometer Array i Sør-Afrika ruver på lerretet.

• Square Kilometer Array blir verdens største radioteleskop. Les mer om radioøyne mot det første lyset!

Et hjul mot stjernene

Så får vi se visjoner av et romskip som kan reise til andre stjerner – om drøyt 100 år ifølge de som står bak planene. Det er formet som et hjul, fem kilometer i omkrets.  

Hjulet roterer sakte og lager kunstig tyngdekraft. Inni hjulet er et kunstig landskap – trær, grønne enger, tjern, hus.

– Vi vil ikke oppleve dette, men senere generasjoner kan reise til stjernene, sier Anne Mette.

Sydkorset i Rosshavet

I pausen er Aurora tilbake på scenen. Unge og gamle flokker seg rundt mikroskopet der hun viser mikrometeoritter. Her er mange jenter og kvinner. Krystallglansen fenger.

En eldre mann er også nysgjerrig. Audun Nordbotten bøyer seg over mikroskopet. Han bor på Nøtterøy, men reiste ut som matros da han var ung.

– Da stod jeg jo mye på brua og så stjernene. Jeg har jo vært opp til iskanten i nord og nede i Rosshavet i syd. Det er jo Sydkorset vi styrer etter der nede, og så har vi polstjerna i nord, sier han.

Nordbotten kunne gjerne tenke seg å reise ut i verdensrommet – til stjernene i Orions belte.

– Enkelte stammer i Afrika påstår at de har opplysninger om folk og kloder og det som er der oppe. Før har de sagt at det er tull, men nå har de konstatert at det finnes der, sier han.

Gjennom ormehull til Alicante

Etter pausen får Nordbotten og andre drømmere i salen næring til undringen.

Anne Mette og Knut Jørgen forteller om gravitasjonsbølger, sorte hull, gammaglimt, ET og ormehull – snarveier til andre deler av vårt univers. Tidvis tar det helt av – men holder kursen faglig.

– Det er litt kaldt her på Bakkenteigen. Da kan du gå gjennom et ormehull og ned til Alicante, deilig og varmt. Så kommer du hjem til kvelden og kan drikke kakao i huset ditt, sier Anne Mette og understreker at dette bare er en teoretisk mulighet.

Knut Jørgen lander denne sydendrømmen tilbake i virkelighetens Vestfold.

– For å reise gjennom et ormehulldannet av et sort hull, må du være mindre enn et atom. Og det er det få av oss som er, sier han til latter fra salen.

Men han legger til at noen forskere jobber med idéen om eksotisk materie med negativ tyngdekraft.

Hvis den finnes, så kan det en gang i fremtiden bli mulig å konstruere kunstige ormehull, ifølge Knut Jørgen.

Knut Jørgen i parallelle univers

Det faglige spennet er stort og tempoet høyt. Publikum ser likevel ut til å henge med i svingene.

Paret er ikke redde for å by på seg selv. Filosoferinger om parallelle univers illustreres med Knut Jørgen – som i ett univers har vært hos frisøren og et annet dessverre ikke.

Senere lever han ut rollen som uoppdaget planet i bane rundt en annen stjerne – Anne Mette. Her demonstreres hvordan slike planeter kan oppdages med det som kalles vaggemetoden. 

Jordas undergang

Det går mot slutten – på flere måter. Nå males den dystre fortellingen om jordas endetider med brede strøk – men fortsatt faglig forsvarlig.

– Om 1,8 milliarder år er det slutt. Sola eser opp og gjør jorda ubeboelig, forteller Knut Jørgen.

Mars – vår egentlige hjemplanet

Men stemningen er langt fra dyster. I likhet med Elon Musk er de to astromisjonærene optimister og byr på løsninger.

– Når jorda er borte, må menneskene flytte til Mars. Den blir beboelig i enda 6,8 milliarder år. Mars blir vår egentlige hjemplanet, sier Knut Jørgen.

Må reise videre

Men heller ikke Mars er trygg. Sola svulmer videre opp og sluker planetene en for en. De siste mennesker i solsystemet vil leve på innsiden av dvergplaneten Pluto. Men dette er heller ikke slutten.

– Vi må reise ut av solsystemet. Vårt første brohode blir den nyoppdagede planeten Proxima b rundt vår nærmeste nabostjerne Proxima Centauri, sier Anne Mette.

– Vi må reise videre. Vi må holde det gående, sier Knut Jørgen.

Kvelden etter skal astroshowet til Lillestrøm. Så krysser det langfjella til Vestnes i Møre og Romsdal, Fosnavåg, Sula …

– Fint, spennende

Showet er over. Jeg følger folkestrømmen ut fra Bakkenteigen kulturhus og prøver å lodde stemningen. Hva syns de?

– Fint, spennende, er omkvedet. Folk er fornøyd. De har fått en kveld med opplevelser. De har fått høre at romheisen kommer om 20 år og månebaser om ti år.

Flokken spres ute på parkeringsplassen. Biler starter. Nærlys sveiper over gress og trær under høstens stjernebilder på en høy himmel.

Hva gjør det om Audun Norbotten kanskje ikke har skjønt forskjellen på mørk materie og mørk energi, når han har sett stjernelyset og fått troen på at mennesket kan forme sin egen framtid – på jorda så som i himmelrommet?