Den 12. november 1989 slo en person fra Vest-Berlin hammeren i Berlinmuren, nær Potsdamer Platz. På noen uker ble Berlinmuren, det fremste symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del, knust i biter og solgt til turister. (Foto: John Gaps/NTB scanpix)
Den 12. november 1989 slo en person fra Vest-Berlin hammeren i Berlinmuren, nær Potsdamer Platz. På noen uker ble Berlinmuren, det fremste symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del, knust i biter og solgt til turister. (Foto: John Gaps/NTB scanpix)

30 år siden Berlinmurens fall:
Hvorfor forsvant ikke skillet mellom øst og vest?

Optimismen var stor da Berlinmuren falt. Øst ville bli som vest. Men 30 år etter er fortsatt forskjellene mellom oss store. I mange land går utviklingen feil vei, sier Helge Blakkisrud.

Publisert

Natten mellom 9. og 10. november 1989 skjedde det en stor historisk hendelse i Europa. Berlinmuren, det fremste symbolet på delingen av Europa under den 40 år lange kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, ble knust.

EU-medlemskapene har på mange måter skjøvet på grensen for hva som er øst i Europa. Men når det kommer til verdier går grensen mer der den gikk under den kalde krigen, mener Helge Blakkisrud. (Foto: Nupi)
EU-medlemskapene har på mange måter skjøvet på grensen for hva som er øst i Europa. Men når det kommer til verdier går grensen mer der den gikk under den kalde krigen, mener Helge Blakkisrud. (Foto: Nupi)

Dette startet samlingen av Europa, som hadde vært delt mellom øst og vest.

Men hvordan har det gått med landene i øst de siste 30 årene?

I siste utgave av tidsskriftet Nordisk Østforum presenteres en rekke studier av politiske, økonomiske og sosiale forhold i Europa.

Forskere fra flere fag har svart på spørsmålet:

Kan vi fortsatt snakke om et «Øst-Europa»?

Fortsatt et tydelig skille

Helge Blakkisrud er seniorforsker og Russland-ekspert ved NUPI og fast redaktør av Nordisk Østforum.

Når forskning.no ber ham om å oppsummere forskningen, så er svaret hans på spørsmålet over et definitivt «Ja».

– Det finnes fortsatt et tydelig skille mellom øst og vest i Europa.

– Hele 30 år etter at Berlinmuren falt er forskjellene store på områder som befolkningsutvikling, levestandard, lønnsnivå og velferd.

Blakkisrud mener dette viser hvor dypt arven etter det kommunistiske regimet sitter. Og hvor vanskelig det har vært å gå fra planøkonomi og sosialisme, til velfungerende markedsøkonomi og demokrati. Planøkonomi betyr at staten har kontroll over varer, tjenester og produksjonsmidler.

Samtidig peker Blakkisrud på en interessant forskjell mellom forfatterne i siste utgave av Nordisk Østforum, i synet på hvor grensen fortsatt går mellom øst og vest i Europa.

– Du kan ikke lenger trekke en klar strek gjennom Europa. Grensene er ikke så tydelig som under den kalde krigen.

Det er snakk om ulike øst-vest grenser, avhengig av om vi snakker om politikk, økonomi eller andre forhold.

Gikk best med dem som ble med i EU

I 2004 ble 10 av landene i den tidligere Østblokken tatt opp som medlemmer i EU.

I 2007 ble også Romania og Bulgaria med. Og i 2012 fulgte Kroatia etter.

Økonomisk er det helt klart de landene som har blitt med i EU, det har gått best med. Men selv i dag henger disse østlige medlemslandene etter i utviklingen, påpeker Blakkisrud.

– Utviklingen i Tyskland illustrerer hvor vanskelig det er å løfte opp utviklingen i det tidligere øst. Selv med den sterke tyske økonomien og viljen til å jevne ut forskjellene, er det til dels fortsatt betydelige forskjeller mellom regionene i det som utgjorde Vest-Tyskland og det gamle DDR.

Men enda mer markant er skillet mellom landene som er innenfor og utenfor EU, sier NUPI-forskeren.

– Landene på Balkan (Serbia, Bosnia, Montenegro, Albania, Kosovo og Nord-Makedonia) er i en helt annen kategori enn de landene som har blitt med i EU.

– Og går du lenger østover, for eksempel til Ukraina, ser du at de sliter veldig med å henge med. For ikke å snakke om landene enda lenger øst. Russland utgjør et unntak, men ellers sakker de fleste landene i denne delen av verden stadig lenger akterut vis-a-vis utviklingen i Vest-Europa.

Vanskelig å innføre demokrati

– Hva er årsaken til at det ikke har skjedd en raskere utvikling?

Blakkisrud mener at forklaringen er sammensatt.

– Det hele var jo et stort og sammensatt eksperiment. Disse landene gikk fra å ha hatt planstyrt økonomi lenge, til å forsøke å innføre markedsøkonomi. Samtidig gikk de fra ettpartisystem til å skulle innføre demokrati.

Noe lignende er aldri tidligere blitt gjort, påpeker forskeren. Å omstrukturere både økonomien og det politiske systemet samtidig, viste seg å bli veldig vanskelig. Selv i Øst-Tyskland, som økonomisk sett hadde de beste forutsetningene, ble det vanskelig å skulle endre grunnleggende økonomiske og politiske institusjoner og prinsipper samtidig.

I dag nærmer øst og vest i Tyskland seg stadig mer. Men det vil fortsatt ta noen år før Tyskland økonomisk sett er «samlet», mener Blakkisrud.

Og politisk sett er det sannsynligvis en enda lenger vei å gå.

Drar vi lenger øst, har forsøkene på omstilling flere steder blitt reversert, med innføring av autoritære regimer og statsstyrt økonomi.

Omstillingen har gått bedre enn forventet

Den svenske statsviteren Andreas Bågenholm ved Gøteborgs universitet har skrevet en av artiklene i siste utgave av Nordisk Østforum. Temaet er den politiske utviklingen i Øst-Europa disse 30 årene.

Da tidsskriftet nylig ble lansert, konkluderte han med at demokratiseringen i Øst-Europa faktisk har gått bedre enn man kunne ha forventet.

– Berlinmuren falt i november 1989. Allerede i mai året etter hadde nesten alle landene i øst lyktes å holde frie valg, tross at de ikke hadde hatt det på en generasjon.

– Forhåpningene var muligens for høye når det gjaldt det sosiale og det økonomiske i Øst-Europa. Men den politiske omstillingen gikk over all forventning.

Likevel har mange østeuropeiske stater etter kommunismens fall vært preget av politisk ustabilitet. Noe av forklaringen kan være at østeuropeerne har akseptert så mange ulike nye partier. I Vest-Europa har det politiske landskapet i større grad vært preget av stabilitet og forutsigbarhet.

Men her er det Vest-Europa som nå endres mest. Velgerne i vest har nemlig også akseptert flere nye partier med mer eller mindre ytterliggående oppfatninger. Slik er Vest-Europa politisk blitt mer likt Øst-Europa, mener Bågenholm.

Framgang for ikke-liberale

Rune Holmgaard Andersen, tidligere samfunnsforsker ved Universitetet i Tartu i Estland, har vært gjesteredaktør av dette nummeret av Nordisk Østforum. Han er opptatt av de ikke-liberale tendensene vi ser i flere land i øst. Blant annet tendenser i retning av å begrense innbyggernes frihet knyttet til slikt som ytringsfrihet og likekjønnede parforhold.

I 1989 ville mange land i Øst-Europa bli «oss».

Landene ville gjennom en «renselsesprosess». Ønsket var å bli kvitt både økonomien og normene de ble underlagt i Sovjet-tiden.

Landene i Øst-Europa ønsket å bli akseptert som fullverdige medlemmer av Vesten. Parolene lød «Return to Europe» eller «Return to the Western World».

Men noe har skjedd, mener Andersen. Han ser en tendens som spesielt Russlands president Vladimir Putin er talsmann for, sammen med den russisk-ortodokse kirken.

– Øst blir sett på som det siste bolverk mot det dekadente Vest. Vi ser det spesielt i Ungarn og i Polen. Spørsmålet er om dette er noe spesielt for Øst-Europa eller om det er noe som går i spenn med den voksende populisme vi ser, både i Øst og Vest, sa Andersen under lanseringen av tidsskriftet.

Verdiene er mye som før

Når det kommer til verdier mener Helge Blakkisrud at de fleste undervurderte betydningen av de forskjellige utviklingsveiene øst og vest hadde slått inn på etter 2. verdenskrig.

– Når land som Polen og Ungarn ble med i EU var det med en forventning om at de delte et felles (vest)europeisk verdigrunnlag. Men når du for eksempel ser på oppslutning om demokrati versus et styre basert på en sterk leder, er det igjen klare skiller mellom øst og vest. I øst er det større aksept for den sterke nasjonale lederen som styrer over hodet på befolkningen.

EU-medlemskapene har på mange måter skjøvet på grensen for hva som er «øst» i Europa.

– Men når det kommer til verdier, for eksempel holdninger til likekjønnede ekteskap, går grensen mer der den gikk under den kalde krigen, mener Blakkisrud.

Litt deprimerende

Karsten Stæhr er professor i økonomi ved Tallinn universitetet i Estland. Han er ikke så oppmuntret av utviklingen i økonomien i øst.

– Da Berlinmuren falt var det en tro på at hvis vi bare ble som vesten, og fikk markedsøkonomi, så ville vi bli rike. Mens det har vist seg vanskelig å få økonomien til å vokse stabilt, sier han.

Hvis man ser på alle landene i den tidligere Østblokken totalt er bildet litt deprimerende, mener Stæhr: De landene som var rikest i utgangspunktet har vokst raskere enn de som var fattige.

Han sier at om vi ser på de landene som ble medlem av EU, er det gode nyheter. Ser vi på landene på Balkan og i det tidligere Sovjetunionen, med unntak av Baltikum og Russland, er det deprimerende. De sakker stadig lenger akterut.