Siden 1980-tallet har internasjonale forskere vært enige om at velgerne blir påvirket av hvordan det går med økonomien i landet. Går det bra, er vi mer tilbøyelige til å stemme på den sittende statsministeren. Går det dårlig, vil vi ha en ny.

På 1990-tallet kom to danske forskere imidlertid med oppsiktsvekkende resultater. Peter Nannestad og Martin Paldam fra Aarhus Universitet hevdet at det var privatøkonomien som var avgjørende.

Resultatene ble publisert i anerkjente tidsskrifter, vakte stor internasjonal oppsikt og satte Danmark på verdenskartet innenfor statsvitenskapelig forskning. For hvordan kunne det skje at danskene skilte seg så markant ut?

– Danmark fikk en nesten mytisk status, sier Martin Vinæs Larsen, som er doktorgradsstudent ved Københavns Universitet.

Det vitenskapelige mysteriet ble døpt The Danish Puzzle. Studiene ble riktignok kritisert allerede på 1990-tallet fordi det virket merkelig at Danmark skulle skille seg så mye ut. Men det er først nå puslespillet er blitt løst.

Ikke så merkelig lenger

Førsteamanuensis Rune Stubager fra Aarhus universitet har i samarbeid med en student sett på de dataene som Nannestad og Paldam bygget konklusjonene sine på.

– Vi tar utgangspunkt i de samme dataene og metodene. Når vi skrur på noen få parametere, får vi et radikalt annerledes resultat. Det samme ser vi når vi tar alle valgundersøkelser fra 1987 til 2011 og slår dem sammen i ett stort datasett. Det betyr at det som var merkelig før, ikke er så merkelig lenger, konstaterer Stubager.

Bør etterprøve resultater

Ifølge Martin Vinæs Larsen, som ikke har vært med på studien, har Rune Stubager og studenten hans, Niels W. Botterill, gjort noe som mange andre forskere kan lære noe av.

– Det er svært relevant å rette fokuset mot tidligere studier for å forsøke å gjenskape resultatet. Det gjøres det for lite av. Det er nok mange undersøkelser som kunne hatt godt av det.

– Det er også litt betryggende å se at Danmark ikke er et så spesielt tilfelle. Ikke minst når den opprinnelige studien er sitert så mye i annen forskning, sier Larsen.

Politikere kan ikke kjøpe stemmene våre

Larsen mener forskningen kan få praktisk betydning for dansk politikk: Man ser nå at velgerne likevel ikke er egotropiske, at de handler ut fra sin egen økonomiske virkelighet, men mer sosiotropiske, at de handler etter hvordan det går for landets økonomi.

– Hvis vi hadde vært egotropiske, kunne vi ha blitt kjøpt av politikerne. Da kunne man vinne befolkningen ved å sørge for å gi penger til for eksempel boligeierne. Men det kan man ikke hvis velgerne ser mer på nasjonaløkonomien, påpeker Larsen.

Oppsiktsvekkende resultater

Martin Paldam var en av to forfatterne av de tidligere studiene av hvordan økonomi påvirker danskenes valg. Han er i dag professor emeritus ved Aarhus universitet og har lest Rune Stubagers artikkel, som han «i og for seg liker».

Paldam påpeker at han og Peter Nannestad i sin første artikkel fra 1995 reagerte på amerikansk forskning fra 1979. I en artikkel viste forskerparet Kinn og Kiewiet for første gang at velgere er styrt av hensynet til landets økonomi mer enn hensynet til sin egen pengepung.

Den konklusjonen hadde de to danske forskerne undret seg over, så de utførte en analyse etter en lignende metode, men med danske data. Resultatet var stikk motsatt av den amerikanske undersøkelsen.

– Det syntes vi var veldig morsomt. Artikkelen vår gikk gjennom bedømmerne hos tidsskriftet uten særlige bemerkninger, for de syntes også det var morsomt at man, med det nærmeste man kan komme de samme målene, får det nøyaktig motsatte resultatet.

– Hvis resultater er svært ustabile i forskjellige land, er det enten fordi metoden er feil eller fordi landene er virkelig forskjellige. Og så forskjellige er ikke USA og Danmark. Så det viser nok at metoden til Kinn og Kiewiet ikke holder vann, sier Paldam.

Kunne ha brukt andre metoder

Ifølge Martin Paldam har Rune Stubager gjennomgått de gamle dataene med metoder som er kommet til senere – hvor man blant annet deler velgere i kategorier etter kjønn, alder, inntekt og arbeid.

Rune Stubager er imidlertid ikke helt enig.

– I perioden mellom publiseringen av studien til Kinn og Kiewiet i 1979 og begynnelsen av 1990-tallet kom det en standardmåte å måle effektene, fastlagt av Michael Lewis-Beck i 1988. Det er den standarden stort sett alle andre har brukt siden den tid.

– Dermed blir det Nannestad og Paldam publiserte i artiklene sine noe litt annet enn det man får med standardmålet. Det gjør ikke resultatene uinteressante eller feil – de kan bare ikke brukes til å konkludere at Danmark er annerledes enn andre land, for det er måleapparatet som er annerledes enn andre steder, sier Stubager.

Martin Paldam holder imidlertid fast på at han og Nannestad konkluderte som de burde i 1995.

– Det var ingen grunn til at vi den gang skulle tenke at andre tilnærminger ville gitt et annet resultat. Artikkelen til Kinn og Kiewiet var mye sitert, og det var viktig at vi kunne gjenta den med danske tall og få et helt annet resultat, sier Paldam.

Nyansert etter hvert

Paldam påpeker at han og Peter Nannestad siden 1995 har brukt andre metoder, blant annet ved å trekke inn opplysninger fra Danmarks Statistik som supplement til spørreskjemaundersøkelser av velgere. Det gjorde de for eksempel i en artikkel fra 1997, som viser at folks valg er truffet på bakgrunn av en noenlunde lik vekting mellom privat- og nasjonaløkonomi.

– Det svarer til det man har funnet i England. Men det er svært vanskelig å måle. Et grunnspørsmål er hvordan man undersøker effekten av hvordan folk ser på landets økonomi. Man kan bruke forskjellige metoder som kan gi forskjellige resultater, sier Paldam.

– Derfor er det også veldig bra at nye forskere prøver å gjøre det på en litt annen måte. Litt etter litt må tingene avklare seg. Det er slik vitenskapen går fremover, sier Paldam.

– Skjev metode ga skjevt resultat

Rune Stubager er imidlertid skeptisk.

– I artikkelen vår påpeker vi at man kan finne noen av de samme metodiske problemene i artikkelen fra 1997, og vi bruker også indikatorer fra Danmarks Statistik i en annen artikkel, hvor vi også finner det samme resultatet. Så vi stiller oss også tvilende til resultatet fra 1997.

– De har spurt på en ikke-standard måte og derfor fått et ikke-standard resultat. Det har altså ikke vært grunnlag for å hevde at Danmark skulle være annerledes, mener Stubager.

Man lærer mer med tiden

I 2000 utga Nannestad og Paldam en siste vitenskapelig artikkel om emnet. Den konkluderte med at vitenskapelige resultater på området er svært avhengige av hvilke modeller man velger å bruke.

– Der prøver vi alle mulige ting og oppdager at resultatet vårt er mindre stabilt enn vi hadde håpet. Slik er det. Man tenker mer og mer over tingene og ser andre artikler som kommer med innspill. Tiden går, og forhåpentligvis blir man klokere i prosessen, sier Paldam.

Referanser:

Scope conditions of economic voting: The Danish exception? Electoral Studies

It's the government's fault! A cross-section study of economic voting in Denmark, 1990/93; European Journal of Political Research 28: 33-62, 1995.

From the Pocketbook of the Welfare Man: A Pooled Cross-Section Study of Economic Voting in Denmark, 1986-92; British Journal of Political Science; Vol. 27, No. 1 (Jan., 1997), pp. 119-136

Into Pandora's Box of economic evaluations: a study of the Danish macro VP-function, 1986–1997; Electoral Studies

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.