Offentlige bygninger som Stortinget og regjeringskvartalet, samt militære, politiske og kommersielle amerikanske mål, men også angrep mot norske interesser i utlandet i forbindelse med militæroperasjoner, er reelle terrortrusler mot Norge, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved FFI.

Ved FFI har man merket et sterkt behov for å konkretisere scenarier for hva slags terrorisme som kan ramme Norge og behov for kjennskap til mulige aktører som kan ses på som en reell trussel.

Feil fokus

Det understrekes at vi ikke må fokusere for mye på subjektiv følelse av sårbarheter og for lite på mål som terrorgrupper faktisk er interessert i. Mål eller objekter som anses av en stat for å være vitale, militærstrategisk eller økonomisk, er ikke alltid sammenfallende med terroristgruppenes strategiske målsetninger. Et klassisk eksempel på dette er den utbredte frykten i Norge for angrep mot oljeinstallasjoner. Empiriske studier viser imidlertid at det nesten alltid er innenlandske grupper som utfører angrep mot slike mål og ofte dreier det seg også om etnisk- separatistiske grupper, med andre ord ikke noe Norge bør bruke ressurser på. Scenarier der man kan tenke seg at drikkevannet blir forgiftet, er også svært usannsynlige. En slik operasjon er nesten umulig å gjennomføre, rent teknisk.

Ved å se på en trussel som produktet av en intensjon, en kapasitet og vår egen sårbarhet, analyserer Hegghammer seg frem til hva slags type terrorisme som det ikke er sannsynlig at Norge vil bli utsatt for.

Hvordan tenker terroristene?

Hegghammer ser først på aktørsiden. Hvem er terrorister, hvordan tenker de og hvordan velger de ut sine mål?

Vi kan identifisere fire hovedtyper terrorgrupper; “ideologiske-“, “etnisk- separatistiske-“, “religiøse-” og “en-saks”- terroristgrupper. Ved FFI har man også sett på hva slags mål de ulike gruppene vil forsøke å ramme. Politiske mål angripes tradisjonelt av alle typer terrorgrupper. Militære mål, samt infrastrukturen er først og fremst mål for etniske separatister, næringslivsmål blir viet oppmerksomhet av venstreradikale grupper, mens den “generelle befolkningen” hovedsakelig blir angrepet av religiøse og høyreradikale grupper.

Videre er det et faktum at de fleste terroranslag blir begått av innenlandske terrorgrupper. I Norge har vi få slike, unntaket er høyreradikale grupperinger og militante dyrevernere.

En farligere tendens som er relevant for Norge er at terrorgrupper med et begrenset operasjonsområde, kan ha et finansielt, logistisk og informasjonsmessig nettverk som strekker seg langt utover operasjonsområdet. Konsekvensene kan være økning i organisert kriminalitet, terrorisme mot “vertslandet” når dets myndigheter forsøker å slå ned på støtteaktiviteten og at vertslandet kan bli brukt som base for angrep mot andre land.

Hvilke våpen foretrekkes?

Det er fortsatt konvensjonelle våpen, spesielt håndvåpen og eksplosiver som er mest brukt i forbindelse med terroraksjoner, kan Thomas Hegghammer fortelle. Slike våpen er billige, lette å få tak i og egner seg godt til “kalibrert” voldsbruk.

Av de ukonvensjonelle midlene er kjemiske og radiologiske våpen de mest aktuelle. Begge er relativt enkle å fremstille. Biologiske og kjernefysiske våper er mindre attraktive for terrorister, først og fremst av tekniske grunner. Ferdig fremstilte kjernevåpen er foreløpig lite sannsynlige terrorrmidler. Det er imidlertid gjort beslag av noe høyanriket uran og plutonium i Øst- Europa og det er enkelte kjernefysikere som hevder at det er mulig å fremstille bomber med langt mindre uran eller plutonium enn man hittil har trodd. Det er religiøst orienterte og høyreorienterte terrorgrupper som har vist interesse for disse typene våpen

Cyberterrorisme eller angrep på informasjonssystemer er en annen type terrorisme. Mange har fryktet denne formen, men til nå har vi sett svært få eksempler på alvorlig cyberterrorisme. Hegghammer mener det kan ha sammenheng med at informasjonsangrep har en langt lavere teatralsk verdi enn en velplassert bombe.

Sårbarhet

Den politiske situasjonen er også med på å påvirke hvorvidt Norge er et attraktivt mål. Norge spiller ulike roller på den internasjonale arena. Roller som kan være med på å gjøre oss både mer synlige og mer utsatte. Som eksempel trekker Hegghammer fram Norges rolle som fredsmegler, som aktivt medlem av FN, som medlem av NATO, et land som har nære bånd til USA og ikke minst vår deltagelse i militære operasjoner utenfor Norge.